Margunn: Tokyolife.

Å, oppdatering.

Egentlig så har eg mye tid som kunne blitt brukt te oppdatering, men det e enklere sagt enn gjort å faktisk få det te. Mest fordi det skjer ein heil masse, men så e det vanskelig nok å få prosessert alt for meg sjøl, og så når eg tenke øve ka som faktisk e å fortella om, så virke det kanskje kje som det skjer så mye likavel. Hvis det gir noen meining.

Men litt om livet i Tokyo så langt.

Eg digge det. Å Gud gjør virkelig virkeiig store ting iblant oss, så mer enn at me nyte storbyliv og herlig fellesskap, så e eg aller mest takknemnlig og i ærefrykt te Gud som kan bruka oss te å herliggjør sitt store navn, på mektig vis.

Eg føle meg på mange måter som ein Peter, Jakob og Johannes ute på veien på Jesu ord. Me møtes i ein park kver morgen kl 9, dele Guds ord, ber og lovprise den allmektige Gud. Så går me ut og ser itte muligheter for å dela evangeliet, og det foregår på mange forskjellige måter.

Eg fant et lite og koselig treningssenter, og først tenkte eg at det kosta litt for mye å bruka det i bare noen uker. Men så følte eg det hadde våre ein fantastisk mulighet te å bygga relasjoner, så eg gikk tebake å spurte om eg kunne få prøva gratis ein gang. Å sjøl om det ikkje va mange ordå me fekk utveksksla, meg, instruktøren og den eineste kunden som va der for øyeblkket, så hadde me det utrolig kjekt. Treningsapparater og litt felles stepping te ein video. Eg fekk masse smil, gratis vann og ein klem når eg gjekk, og klar beskjed om at eg kunne komma tebake så mye eg ville å trena gratis. I går gjekk eg innom igjen, og gleden va stor når eg kom innom ein halvtimes tid. Masse glede og latter, og eg ber om at dette kan bli relasjoner som kan åpna dører for evangeliet.

I dag, itte å ha lest om ferdiglagte gjerninger me ska få vandra i i dag morges, fekk eg delt evangeliet med to stk i dag, og bedt om frelse for ei av di, ei herlig high school jenta på 19. Eg begynte kje eingang å snakka te na, men hu snakkte te meg når hu hørte at eg spurte någen andre om di snakkte engelsk, mens eg satt på McDonalds og tok ein kaffi. Tenk, et nytt navn e skrevet inn i Livets bok, ei ny sjel e frelst fra døden! Og eg gjorde ingenting spesielt, eg ba bare Gud om å bruka meg, og delte evangeliet der dører åpna seg og gjerninger va ferdiglagte. Å Jesus sa at et godt tre bære frukt i mange foll, så me legge na i Guds allmektige hender videre, og så ska eg få prøvd å delt mest mulig av evangeliet og det eg kan om Gud fram te me reise, og me ska finna ein menighet te hu kor hu kan voksa og vær trygg i troen på Jesus, og så e HAN trofast te å virka videre i og gjennom henna. Og kor mye stort kan ikkje skje av ein student som lyse opp på et universitet med nesten 0% kristne, i det hu begynne å studera på Waseda universistet om någen måneder? Ein by som ligge på et fjell KAN ikkje skjulas sa Jesus.. HALLELUJA! Japan e ikkje for vanskelig for Gud, la HAN dra omsorg for sine barn og for sine henders verk!

Me gjør altså mye coffee shop ministry, og for min del e det som ein drøm. Et hav av muligheter for å snakka med folk, mens eg nyte ein kaffi, kultur og mennesker (pluss at det e varmt og godt ;) Men forresten, i dag va det sol og vårfølelse som bare det i Shibuya!). I tillegg e me ute på gatå å synge og spele lovsang sammen med ei kirka to kvelder i ukå, eller halve teamet mandag og halve teamet tirsdag. Kjekt å få vær med å tjena lokale menigheter, og det at di har masse folk som snakke japansk, gir oss heilt andre muligheter enn me har når me e aleina.

I mårå ska me dra tebake te YWAM-huset som me bodde i i begynnelsen, og få ver med på ei heilt fantastisk åpen dør der. School of Worship-teamet har vært der siden begynnelsen av januar, og e på vei tebake te Hawaii nå. Han eine i teamet fant ei kaffesjappe som han gikk te kver dag, og fekk bygd veldig gode relasjoner te di som jobbe der. Så spurte di om han spilte og sang, og i mårå ska han og Mika, teamlederen min, synga og spela livemusikk der fra 1-6, ein halvtime på, ein halvtime av. Di e heldige som får lov te å spela, så mest handle det om å gi någe gratis, og å visa kjærlighet te ein kafe med gode servitører, men innimellom får di spilt litt kristne sanger, og Guds ord vende aldri tomt tebake. Og for oss e det bare kjempekult å få gjort det, og å få sett det og chilla der. Og me satse på flere menneskemøter og åpne dører for evangeliet :)

---

Ellers har me det utrolig mye gøy. Anniken fylte året for et par uker si, og me hadde hørt om denne super-is-plassen som me te slutt fant. Og det va absolutt verdt den timen det tok å komma seg dit med tog!

John og Jenni, skolelederne våre fra Hawaii, e ute i verden og besøke di ulike teamå, og me va så heldige å ha di her fra torsdag-mandag. Fantastisk herlig, åndelig OPPFRISKANDE og oppmuntrande. Som eg vil tro det va for menighetene rundt forbi i Efesus og Korint og you name it, når Paulus kom og helte litt glorywords øve di. Me fekk refokusert, blei på nytt minna på kor mektig det simple evaneliet e, og blei litt pusha når det gjelde gateevangelisering, någe så va veldig bra. Å i tillegg te å få finpussa litt på ting som kunne bli bedre og slikt, så hadde me det bare masse kjekt sammen med di. Alle fekk ein one-on-one med di på universitetskafeen, og søndag toppa med alt med ein skikkelig gloryday.

Me har lengta itte meksikansk mat, någe som nesten ikkje finnes her, og me tenkte at me virkeliig sko hatt det når Johnny og Jenni kom, si di mildt sagt elske det. Å når me va på vei ut av kirkå på søndag, nevnte tilfeldigvis ei av jentene der at di sko spisa lunsj på ein burrito-plass i nærheten, og GJETT om me heiv oss på. Magisk. Ittepå dro me på karaoke og hadde det kanongøy et par timer, før Johnny og Jenni begge fekk prøvd seg i Sento/bathhouse før di la seg.

Å tebake sitte teamet. Som sagt refokusert. Me har begynt å setta av mer familietid, deletid, og det e virkelig fantastisk å se koss Gud har gjort oss te ein familie som bare stadig bindes sterkere sammen i kjærlighet. Kver morgen har me nå felles frokost og får satt av bibeltid om morgenen før me møtes i parken te lovsang og bønn kl 9, og man-fre spise me felles middag i vårt eller guttenes hus. Jacksons middag i dag va absolutt fantastisk! (me hørte at besøket hos Sør-Sudan teamet bekrefta at di leve på ris og bønner, og har kanskje ein kjøttbit eller så et par ganger i ukå, å me tenkte bare på alle di dag-itte-dag nydelige middagene, frokost med jordbær og blåbær osv i Tome… nei, eg ska kje sei mer :) Me e virkelig velsigna!)

---

NÅ ska eg kje skriva mer. Eg har komt meg seint i seng di siste dagene, og planlegge nesten ein kl 9-soving i kveld, någe som blir fantastisk. Det e merkelig. Me va vante med å stå opp kl 5-6, og å komma seg i seng te 10 va egentlig ganske enkelt. Men nå som me kan sova te 7 havne ein såå lett tebake te å bare bli sittande oppe liitt for lenge, fordi der alltid e någen oppe i stuå, alltid någe som skjer eller folk å snakka med. Men eg digge lange morninger, og trenge morgenstundå med Jesus, så resultatet blir bare altforlite soving. Men det e bra, det e kje det at det aldri har skjedd før :) MEN, i kveld ska eg legge meg! Å eg har sikkert skreve nok, sjøl om eg kje heilt vett kor interessant eller forståelig eller oversiktlig ting blei… Men, eg slenge innpå litt bilder, så får dokk få med dokk det dokk klare :)

Og di siste tri dagene har bare bollesøndag og norsk bakverk, norske søndag, norsk mors middag, kaffi hos farmor, frokost med egg OG skikkelig brød, og alle di tingå eg egentlig ikkje savne så utrolig mye te vanlig, bare dukka opp igjen og igjen og igjen, og det e egentlig heilt greit, for eg komme hjem om bare litt over ein måned!! :D

Ha ei velsigna veka videre! Alt eg egentlig trenge å sei e at Gud e stor, Gud e god og han e trofast. Salig e den som vandre på hans veier. Måtte du ver ein av di, og måtte Japan få øyne te å se Guds godhet med, og nødvendigheten for Jesu blod te å frelsa.

Joggeturer i Tokyo e egentlig ganske greit når været vanligvis e som dette :)

Bursdagsbarnet og super-is! :D Tror aldri eg har spist så mye is i heile mitt liv, men det va SÅ godt!

Ikkje det at eg fekk min egen, men me trodde kje di va sååå store, så me bestilte to. Og det va absolutt ikkje nødvendig.. Hehe, lenge leve is!

Timothy Fisher, one of my lovely team mates!

Me e blitt pro togpassasjerer.

Til og med i rushtid :)

Jesus Lifehouse church, Hillsongkirkå me gjør StreetBand-ministry med :)

Me har funne ein restaurant 30 meter herfra, som di og har et par andre plasser me har våre, som har ok pizza, pasta og diverse aen "normal" god mat, som kan husa heile teamet samla, OG gi oss middag te budjsettpris. Meget bra, me like det! :)

Lenge leve iPhone-apper. Sjøl om me e aldri så pro så takke eg meg te någe slikt når me reise uten teamledere :)

Någe me gjorde når me va 4 stk som ville gjør alt for å komma oss te Costco. Di har det i USA, og eg kan tenka meg det e litt som ein storcash, med masse bra og masse billig + store, gode pizzaer for 10 dollar eller så.
Me drømte om Costco siden me kom hit i begynnelsen, og når me kom te Tome hørte me at det va eineste plassen di fekk granola og granolabarer og ein del luksusvarer fra USA fra. Så me 4 la ut på ein mange timer lang faithjourney for å finna det, og itte mye om og men og fram og tebake, kom me dit endelig. Og granola og superbillig pizza fikk me, sjøl om det nok ikkje egentlig va så veldig verdt tiå og togpengene me brukte på å komma oss dit. Men, det va gøy å dra ut på tur aleina :)

Yeah! :)

Ikkje det at nordmenn dør etter å spisa søt granola te frokost, men jammen har eg blitt litt mer amerikanisert enn eg planla.. :)

StreetBand med JesusLifehouse

Ikkje spør meg ka som skjedde med dette bildet når eg la det innpå pcen, men Valentines day i Japan e vanligvis motsatt av USA. Jenter gir guttene sjokolade, og så e det motsatt ein måned seinere, 14. mars. MEN, me kom te parken 09.00, og blei møtt med kver vår sjokolade og ein lapp med "møtes kl 4"
Kl 4 stillte di med mer sjokolade, snop, fantastisk brev med nydelige ord te kver av oss, og blomster. For någen herlige Guds menn eg e priviligert å vær sammen med!

Coffee!

Me fant ein kafe med GODE sandwicher te lunsj, og fekk snakt med ei utrolig herlig servitør på vår alder. LETT ska me tebake dit :) Lenge leve Norge og ferskt-brød-kultur!