Margunn

Framme. Et nytt eventyr e i gang.

2012-02-09T06:21:00.001-08:00

Utvilsomt.

Me stod opp, spiste frokost og tok farvel, pskka og rydda itte oss og kom oss på toget. Mika og Jase møtte oss på Tokyo stasjon, og fekk tatt alle 13 med 3 mnd flyttelass gjennom to togreiser te plassen me sko ver. I MORGES fant di soveplass for oss alle, og eg kan kje sei så møje aent enn at livet e gullfint, sjøl om dette va ganske någe aent enn ka någen forventa.

Utrolig vanskelig å finna plass for et team på 15 å bo, så me endte opp 3 forskjellige plasser. Guesthouses. Eg tror bilder kan sei mer enn ord.

Men nå ligge eg varm og komfortabel i sengå mi. Marissa, Mickaela og Anniken + ein kanskje 10-12 andre; ein salig skare mennesker av ulikt kjønn, alder og folkeslag, såve i samme rom, men eg har vegger rundt og ei seng over, så eg føle nesten eg har mitt eget lille rom her. Mer privatliv enn me har hatt siden me ankom Hawaii. Inne i "sengerommet" har eg fått innstallert meg med Bibelen på hyllå, klær i ein kasse og på hengere, og toalettsaker i någen små søte hengebokser som va innstallert for meg - sammen med madrass, dyna, puta og laken og dynetrekk. Itte 4,5 måneder i sovepose!!

Mor, eg tror du hadde fått sjokk hvis du såg rommet. For ikkje å snakka om farmor. Masse folk, og som et hostell. Men med den stora sengå med masse privaliv rundt, eg storkose meg. Dette huset e det største og det fineste, og nere på kjøkkenet e der og ein sofa/stueavdeling, så me komme nok te å henge mye her. Men det e rart at resten av teamet bor i to forskjellige gjestehus - uten mulighet for at me kan møtas i någen av di. Å me bor midt mellom verdslige mennesker, så dette e någe heilt aent enn morgenandakt og lovsang og deletid på SP-basen.

Men eg e spent, meget spent. Gud e trofast, og takk for at me fekk plass å bo. Rett i siste liten. Me har ikkje våre i denne delen av byen før, men me digge det allerede. Me bor ca midt på et universitetsområde, og det betyr mye folk, engelsktalende, Starbucks, McDonalds og Subway og masse koselige kaffisteder. Å dette har eg bedt om og lengta itte - ein plass kor ein kan møta Gud og mennesker - og forena di to tingå som e skapt te å vær ett.

Far, herliggjør ditt navn.

Planen for i mårå e ikkje superstrikt, så me ska stå opp når me våkne, finna frokost og sjekka nabolaget litt nærmere, før me treffe di andre te lunsj. Me komme te å laga mat i egne hus te frokost og middag, någe som egentlig e veldig veldig greit. Me har spist så altfor godt (og någen ganger ikkje så godt når det komme te ka som e bra for kroppen) på basen, så nå e me klare for å ta igjen - som ein januar i februar, itte kakespisingå som ikkje kom i desember :) Men me 4 jenter har hatt lyst te å lage mat og, så det og e kjekt :)

Men nå stupe eg snart.
Be right back.

- Margunn

Ein siste tur i NATUR og frisk luft!

Bullet train.

Di som smile har funne sitt hjem og e klare te å flytta tingå sine inn på rommet oppe :)

Mens andre, og bagasjen, vente.

Yeah - rommet vårt!

Dyna, laken - og ei herlig seng som for det mesta e dekka med vegger rundt :)

Kjøkkenet.

Eg endte opp med å ta et random bilde av sokkene mine. Å så fant eg ut at eg ville posta det. Både fordi det e heilt utrolig kor uunværlig hjemmestrikka ullsokker e, og kor glad eg e for at mor sendte di i posten, og at mor eller mormor eller kem d va, strikka di. Å kor glad eg e for norske tradisjoner som hjemmestrikking. Jordan, ein av våre kjære staff på basen, fekk heilt sjokk når han såg DI fine sokkene som va VARME og som va hjemmestrikka. Hadde aldri trodd d gjekk an, og hadde aldri hørt om någe så normalt som hjemmestrikka ullsokker. Ka aent ska holda deg varm i kalde land som dette? :) Iallefall, takk. Mor, mormor, Hans Nilsen Hauge, you name it.

Det e forresten varmere her. Ikkje bitande iskald vind. Mer som Rogaland i forhold te Nord-Norge, bare uten regnet og vinden. Å dette huset e det varmeste me har bodd i si me kom hit. Me va egentlig ganske leie for å dra fra Tome i dag, og eg kjente at eg ville ikkje tebake te by og trafikk og ingen fri natur. Men nå e eg supertakknemlig og glede meg øve det som ligge foran. Alt har sin tid.

Goodbye Tome!

2012-02-08T05:07:00.001-08:00

Då va siste kveld komt.

Me fekk fri fra jobb i dag, men ein smule dårlig samvittighet fekk meg og Michiko te å stå opp te frokost for å se om me faktisk burde dra på jobb. Men di fridde oss fra samvit, og for ein salig dag. Si me va di einaste oppe og inne itte alle dro på jobb 07.30, fekk me et par gode timer med Bibel og dagbokskriving.

Jase og Mika, lederne våre, dro te Tokyo i går fordi det ordna seg best sånn med bullet train billetter, så me va aleina her i dag. Me fekk teamet sammen, og itte et par heftig diskuterte timer kom me endelig opp med et passande innslag te sharing time i kveld. Eg ska prøva å posta filmen av sangen vår seinere, men viktigst av alt; alle her elska det, og me storkoste oss på "scenen" :)

Itte ein herlig lang joggetur rakk eg og ein siste tur i Onsen før middag. Tror eg har forklart det før, men det e apansk offentlig bad (uten klær), litt mer luksuriøst enn di billige sentoene me finne i Tokyo. Utendørs nydelig varmt boblebad, med utsikt øve havet og ein blodrød fullmåne som eg va sikker på va solå i nedgang i begynnelsen. Nydelig rein itte all skitt som må ha komt gjennom jobbing, og herlig avslappa og fornøyd med avskjeden med Tome. Men eg komme virkelig virkelig te å savna joggeturene og kjøreturene i vakker natur her. Storbyliv e konge, men friheten her e unik.

Nå i kveld har me bare chilla med is og kake som Hesedel fiksa te dessert, kaffi og te, snakking, språklæring (japansk og NORSK), og bare hatt ein siste bit av kvalitetstid med folkå her. Me skjønne egentlig ikkje heilt at me ikkje komme te å se di igjen, men når me tenke øve det e det skikkelig rart. Eg lære aldri kor møje kver plass, kver dag har betydning og påvirkning på livet mitt, og kor dype spor mennesker kan setta, sjøl om ein bare kjenne di ein måned. Men kver plass me forlate betyr det avskjed med venner som alltid komme te å forbli venner. Og heldigvis e me alle ein del av himlenes rike, og komme uansett te å treffas igjen, sjøl om det ikkje sko blitt på denne siå av livet :)

Me forlate basen 11.30 i mårå, og då begynne et nytt eventyr - fortsatt uten peiling på kor eller koss det blir. Men omsider e me klare! :)

Siste dag på jobb i går va temmelig tydelig siste dag på jobb… O salige pauser og varmeovn inni huset :)

Me fekk tatt "farvell" med Jordan og Daniel, våre helteledere, med å laga Jordans hjemmelagte granolabarer på mandag. Me kunne kje ha kjempa mer om kem som sko få spist mest, og oppskriften e trygt bevart på iphonen!

SÅ GODT! :D Norge, koffer har du aldri komt opp med granolabarer?

Michiko og quiet time :) Salig morgen!

Preparing for goodbye time!

Playing and chilling en siste kveld!

Nydelig avslutning, det e alt eg har å sei.

Håpe alt står bra te heima. Eg fant akkurat ut at eg komme hjem NESTE MÅNED! :D Jubel og glede! Fram te det ska eg storkosa meg i Tokyo :)

- Margunn

HAPPY BIRTHDAY MOR!

2012-02-03T04:47:00.001-08:00

Begrensa internettmuiigheter gjorde at innlegget eg skreiv for flerne dager si, blei posta i dag. Å då e det jo egentlig gammalt allerede.

Å i DAG fylle Mor år!!! :D

Sko ønska eg va hjemma og kunne feira deg, men eg håpe di passe på deg di som e hjemma :) Å eg håpe eg får te å ringa, uten å stå opp midt på nattå for å få det te :P

Mor, du e fantastisk! Gratulere med dagen!

Nå e det endelig helg igjen. Jobbukå blei avslutta med ein fantastisk gitarkonsert med ein av Franklin Grahams beste venner. Å, eg nevnte denne konserten tidligere. 12 japanere rekkte opp håndå og ville ta imot Jesus - flerne av di huseiere som me har jobba for. Utrolig fantastisk gitarist og vitnesbyrd, utrolig stort å se ka Gud gjør! Måtte han fortsetta å kalla og dra disse menneskene nærmere seg, og fortsetta å visa at han e Veien, Sannheten og Livet, og den einaste som kan gi virkelig liv, lys og håp.

I mårå komme folkå fra di andre to basene hit, og me ska ha ein konferansedag om å visa Jesus te mennesker i katastrofenød. Eg glede meg. Og me får se igjen alle folkå fra Kesenumabasen :)

Forøvrig fant me nettopp ut at di ikkje fekk togbilletter te oss alle på tirsdag, så Jase og Mika reise te Tokyo på tirsdag, og så drar me andre herfra på torsdag. To dager ekstra med jobb, og når me fusst fant det ut, va det nesten i mesta laget. Men itte ein joggetur med någen av jentene i dag itte jobb, i fantastisk snø, under nydelig himmel, solnedgang og måne, fant me ut at det egentlig ikkje gjør så mye. Et par flerne bibellesingsstunder 05.00, nyydelig frokost med yoghurt, frokostblanding, banan, jordbær, blåbær og eggerøre, masse kaffi, morgensamling, ein god times avslappande kjøretur i fantastisk landskap te og fra jobb, flerne kaffipauser, mer kulde, mer latter, mer kalde men utrolig prisverdige lunsjpauser, og mer gleden av å komma hjem te fantastisk middag og ein avslappande kveld med herlige mennesker på basen. Takk Gud for velsignelser! :)

Ha ei fin helg!

Margunn

Blessings!

2012-02-03T04:08:00.001-08:00

Japan overraske. Gud overraske. Stadig.

Som nevnt dro me på hyttetur søn-man, stedet kalles Tak. Å det som me såg for oss kunne bli ei LITT annerledes slappavhelg, blei ein megaoverraskelse i det me skua utover det skjærgårdslignende landskapet når me nærma oss, og Hawaiistrendene som dukka opp når me ankom hyttå.

Rett med strandå følte me kje lenger at me va i Japan, hadde det kje våre for temperaturen som passte på at me ikkje forveksla med gamledager på Hawaii, men følesesen av å ver i Japan forsvant totalt når me kom inn i den nydelige vestlige hyttå.

17 stk, masse lesing, god mat og mye snacks, fantastisk vær, joggetur på strandå med bølger som slår, kakao og marshmallows, kortspill, morderen, musikk, overnatting foran ein VEDOVN (som forøvrig ikkje ser ut te å finnas andre stedet i dette landet, sjøl om vinteren og snøen skrike ut sin nød som bare det), nydelig tur i skog og mark, med lyden av stillehavsbølger som slår på siå, utrolige tilbedelses- jubel- bønne- og lovsangsøyeblikk - i Guds frie fantastiske natur.

Egentlig umulig å beskriva. Men me kom tebake og va fantastisk herlig utkvilt. Å eg burde sagt at me va klare for di fire siste dagene, men for å vær ærlige så e det jammen godt at der nå bare e to dager igjen, for di to siste dagene har vært smertelig lange og kalde. Så me takke Gud for at me snart e ferdige med å jobba, sjøl om det e me som har fått aller mest velsignelse igjen fra å tjena her. Samaritans Purse og Nord-Japan komme te å bli dypt savna. Fellesskapet, naturen, kjøreturene te og fra jobb, folkå, alle di kalde pausene kor me styrta varme drinker i mengdevis, å bli skitne, komma hjem og bli REIN, spisa nyyydelig mat med kjekke folk morgen og kveld (ikkje leva på strengt matbudsjett som me må når me fikse oss sjøl).

Ja, me komme te å savna dette. Men alt te si tid. Eg e spent på Tokyo og ka Gud har for oss der, og me e alle glade for at me har ein måned igjen. Gud, herliggjør ditt navn!

Men forresten. Enorme ting skjer i dette landet, og me e utrolig priviligerte som bare har fått vær ein DEL av mye av det som skjer, ei god stund nå. I går va der ein konsert i nærheten av Kesenuma, og me sko egentlig vært på den konserten hvis me hadde blitt på den basen så lenge som me sko i utgangspunktet, og 17 mennesker tok imot Jesus. Å for et land som Japan, med under 2 prosent kristne, e det ingenting aent enn et mirakel. Men me tror jo på ein stor Gud, så egentlig e me kje overraska.

Å hvis du lese om Jesus som den barmhjertige samaritan, kem ville ikkje tatt imot ein sånn frelser, hvis di fikk et glimp av kem han va? Fantastisk å vær ein del av ein organisasjon med et sånnet mål - å ver samaritanen som va barmhjertig, å vær lyset i mørket.

Roadtrippin te hyttå! Anniken og Marissa.

MAGISK utsikt!

Du kan skimta bølgene uti der :)

Catch the best bed!

Merkelig når du står å ser utøve det fantastiske Stillehavet, og så flytte deg 30 meter og over ein mur, og så ser du all ødeleggelsen som fortsatt ikkje e rydda.

Hiking!

Søndagskvil.

Ja, me fekk kvilt :) Herlig hyttetur!

Meg og Marissa tebake på jobb!

I går va det egentlig ganske fint på jobb då. Huseierne har ein hårsalong i huset, og di elske når me komme inn på besøk. Mandariner, kjeks og alltid kaffi. Å i går dukkte det tilfeldigvis opp et ungt par, kor hu hadde studert litt engelsk, så det va mulig å få snakkt litt med di. Me fekk delt evangeliet og ka me gjør her, og så dro di avgårde uten egentlig å sei hei. Me trodde di va dratt, men så kom di plutselig tebake når me va på vei te å gå, og då hadde di vært ute å kjøpt presanger te alle 4: Meg og Marissa fikk teddybjørner og guttene fikk puslespill.

Livet i Jesu fotspor E virkelig spennande!

Fil 4,6-8

Guds fred.

- Margunn

Salighet!

2012-01-28T07:58:00.001-08:00

Livet e jammen fascinerande.

Bønnå mi de fusste ukene av outreach va at Gud måtte gi meg gleden tebake. Japan e et land kor djevelen angripe møje i forhold te mangel på glede og kjærlighet, og det resultere i lukkethet, splittelse og depresjon. Sjølmordsstatistikken som ein av di høyeste i verden vise realiteten, og i det me har vært klar øve det, har me og lagt merke te at det angjekk oss, som team og som enkeltmennesker.

Eg merka det særlig i forhold te mangel på glede i begynnelsen. Men Gud e trofast. Livsgleden e tebake! Å koffer ikkje? Eg finne verden me leve i virkelig, virkelig fascinerande.

TOME
Me e tebake på basen i Tome. Itte fram og tebake hundre ganger, kom det endelig någen flerne voluntører te hjelps, så et nytt team med mud-out-people vil ankomma Kesenuma på mandag, så me blei henta av baselederen her i Tome fredag kveld, og e nå tebake for ei siste uka her.

Itte jobb i dag tok eg ein god joggetur, og der eg sprang i kulden og snøen bobla det nesten øve. Eg e trøtt itte 5 lange og harde arbeidsdager. Eg TRENGE to dager helg uten å stå opp i 5-6 tiå. Der e ein stadig kamp for å beholda varmen, någe eg ikkje akkurat foretrekke hvis eg hadde fått valgt temperatur. Men eg sprang altså ut på joggetur, å te herlig, gøy musikk kjente eg at eg LEVE. Ikkje bare kan eg jobba i mange timer kver dag, men eg kan og springa - å nyta kulden mens eg gjør det. Ein steinblå himmel som begynte å bli mørk, med nydelig nymåne og den samme stjernehimmelen som me forlot på Hawaii, og den samme Karlsvognå eg ser heimante på ein klar dag. Å i det eg sprang der, rundt kvite marker, forbi ei fantastisk nydelig elv, med fjell på alle sier, då va verken Nord-Norge eller heima langt vekke.
Ubeskrivelig.

---

Me e altså tebake i Tome itte ei utrolig litå uka i Kesenuma. Eg kunne skreve så møje. Om maten, om folkå, om fellesskapet, om utallige døende latterkramper, om japansk Onsen, bad annakver kveld (hvis du google det finne du sikker ut at det ligne på ein nudist-happening, men hvis du drar te Japan å prøve det komme du te å forstå kor spalignende det oppleves itte ein lang og kald dag i gjørme og støv, og med di samme klenå me har brukt te å jobba i, kver dag di siste 3 ukene).
Basen e annerledes. Mindre, og dermed med et mye større familiepreg. Maten va nydelig, og me blei servert og varta opp som på hotell. Det åndelige fellesskapet va sjelden, eg tror eg aldri har sett Life Together (Dietrich Bonhoeffer. Me leste denne gamle bokå på DTS. LES an. Unik bok om kristent fellesskap) som på den basen. Enkelt, någe et kvert kristent fellesskap kan bli, enten det e ei kirka, et bedehus, ei huskirka, ein forening eller ein kristen familie eller vennegjeng i samme hus. Morgensamling, lovsang, deletid, bønn. Løft blikket og fest det på Jesus, bær kverandres byrder, løft kverandre opp, styrk kverandre i troen, i håpet. Be for di ufrelste, del evangeliet.

Byen e annerledes. Ein nydelig by rett ved sjøen, med fantastiske fjell rundt. Minne meg om Norge. Kesenumabasen ligge midt i byen, og har masse naboer rundt, i motsetning te Tome som ikkje har någenting rundt. Å det forandra og alt. Naboer og huseiere kom inn og ut. Me dro tebake te basen og hadde ein time lunsjpause med fantastisk VARM mat. Huseiere og naboer blei inviterte på lunsj og middag, og folk dras virkelig mot fellesskapet. Di fleste ennå ikkje kristne. Jesus sa at ein by som ligge på et fjell ikkje KAN skjulas fordi lys ikkje kan gjemmas i mørke, og det e virkelig ein tydelig realitet i Kesenuma.

Fantastisk. Me gjorde ferdig nesten 3 hus, og va et sjelden bra mud-out-team. Eg blei skitnere og tok i mer gjørma enn eg tror eg någen gang har sett på ein gang. Kveldene i onsenet blei virkelig brukt fordi di trengtes. Fredag kveld har di begynt med fast lovsang, og me fekk med oss det før me dro. Å blei sendt avgårde med bønn og håndspåleggelse, og masse nye minner og velsignelse og venner fra heile verden. Ennå ein gang. Jøje meg.

---

Det mesta av tiå trodde me at me kom te å bli i Kesenuma te onsdag, så me va forberedt på ei helg der oppe med sightseing og avslapping i den fantastiske byen me ikkje har sett så møje av. Å dra tebake fredag kveld va ganske smell når me fant ut det betydde jobb på lørdag, men å se teamet igjen og å komma tebake hit va fantastisk. "Hey Margunn". Eg har sjelden følt meg så sett i et større miljø som her i Tome. Basen e stor nok, men di fleste kunne navnå våre itte et par dager. Og å samlas med heile team-familien igjen va fantastisk. Merkelig koss Gud virkelig har skaprt ein familie ut av 15 random ungdommer på misjonsreise.

Nå har me fullført ennå ein lørdag på jobb, og på nytt så kom eg på ein ny ting å nyta her. Kor ofte komme eg te å sitta ein lørdagskveld å vita at eg har TO dager av?!
Jordan, ein av staffet her som e ein av lederne for oss når me drar rundt å jobbe, e ein amerikansk Japan-misjonærkid på 23, og i dag fant me ut at di har ei hytta omtrent ein time herfra. Så i mårå tidlig (dvs IKKJE i 6-tiå, men når me våkne. Å sjøl om det kan hørras drøyt ut så våkne me alltid i 8-tiå når me seie me ska sova ut…) tar me med oss soveposene og komme oss litt ut herfra. Itte ein lunsjpause ska me krasja på hyttå, med ein liten blanding av YWAMere og kjekke SP-folk. Granolabar-baking, kortspill, utsikt og natur, tur i skog og mark, chill, fyr i ovnen. Nydelig.
Igjen. Eg får barndomsflashback. Norgesminner. Livsgledepåminnelser. Gud e god.

Eg kunne skreve så møje mer. Eg sko skreve så møje mer. Særlig om SP og ka som faktisk skjer her oppe. Ka det faktisk vil sei at me jobbe med å rydda tsunamihus. At det faktisk skjer revolusjonerande ting. At folk har lidd enormt, at hjerter smeltes og mennesker blir frelst. At SP trenge nye voluntører, og at eg ber kver enkelt av dokk som lese om å be Gud om nettopp dokk ska dra hit noen uker. Blir dokk ein måned vil SP gi dokk flybilletter, opphold og mat. Å et fellesskap og et arbeid som vil forvandla ditt liv, ditt hjerta i mengdevis, i tillegg te at du får velsigna og gi uten like, te folk som trenge det så møje mer enn me egentlig kan forstå. Eg kunne fortalt om så mange enkeltmennesker. Kristne og ikkje kristne, men sjelden søkande mennesker som har blitt berørt. Berørt av ein Gud som kalle te liv og herlighet. Men nå må eg legga meg. Å eg takke Gud for at eg kan holda litt kontakt med blogg og facebook, men at han har lært meg å virkelig leva i nåtid, og virkelig jubla og gleda meg øve DENNE dagen som Herren har gjort. Eg telle mine dager her, og lar catching up med Norge og Hawaii-folk komma i den grad det lar seg gjør. Så får blogginnleggå inneholda den informasjonen eg rekke å få ner, sjøl om eg gjerna sko vist dokk så mye mye mer.

Guds rike nåde og velsignelse!
Salme 19

Ein ny by. Kesenuma.
Itte jordskjelvet blei byen trykt ner så mye at nå e vannhøyden någen ganger nesten på linja med byen, veien og huså.

Middag servert på fat sånn som dette… Første dag gav godt inntrykk!

Marissa og Miranda. Ready for work!

Dette va virkelig mudding-out. Di huså me har gjort tidligere har alle vært tørre. Merkelig at gjørmå kan ligga våt nesten et år itte tsunamien...

Gjørmå spas opp og samles i sekker.

Eg blei tatt med på ein liten joggetur, og fekk meg litt nær-sightseeing i byen. Langs elvå, snø, kaldt og stjerneklart. Fantastisk.

Miranda ser 5 meter høyere ut enn Marissa på dette bildet, fordi Marissa står med foten bøyd og ser ut som ein dverg. Miranda såg dette bildet på kameraet mitt ein kveld itte me hadde lagt oss, og brøyt ut i endeløs latter. Mika og meg deltok, og te slutt måtte Marissa komma seg opp av sengå for å få sett det. Det endte i ein halvtime døende latterkrampe og vekking av ca heile basen. Me har sjelden ledd så mye som denne ukå, å det lyste opp både basen, di faste som jobbe, og resten av miljøet. Takk for glede Herre, sjøl i små meiningsløse ting!

Ein morning våkna me te dette. VAKKERT!

Powerwash og siste rengjøringsfinish - så e huset klart for neste gruppa te å begynna å fiksa det!

Fantastisk å ikkje jobbe ein time fra basen. Dopauser og varme kaffi-snacks og lunsjpauser - TAKK GUD!

For ein skare mennesker. Di tar aldri slutt, det dukke stadig flerne fantastiske lysglimt opp. Nesten kver dag egentlig. Å disse folkå gjorde at eg faktisk har begynt å læra mer enn 3 ord japansk :)

Kesenuma by.

Dette skipet blei skylt opp på land - med mannskap ombord. Spesielt.

Nei, nå tar eg kveld. Men vær med å be. For oss, for plass å bo og åpne dører for evangeliet når me drar tebake te Tokyo om litt over ei uka. Å be om areidere som kan drivas ut te høsten som foregår her oppe i nord, gjennom SP og tsunamirelief. Høsten her e virkelig stor. Velkommen e du som kjenne deg kalt.

- Margunn

Livet i Jesu fotspor...

2012-01-22T20:26:00.001-08:00

… e ganske spennande.

I går fant me ut at di trengte mer hjelp på ein aen SP-base ein time lengre nord. Me ba øve det, og fant ut at fire av oss sko dra, og me valgte ved loddtrekning. Eg og 3 andre drar nå i dag, og blir der te lørdag.

For ein time si såg det ut som me måtte vær der to veker i stedet, og me la saken i Guds hender, og tenkte at ok, me ska gjør det, sjøl om det e rart å splitta teamet for så lenge. Å me va klar te å gjør det, og fekk det fiksa sånn at ein av lederne våre blei med. Nesten alle andre e borte i dag, någen på japansk oppkledning, någen andre på et slags matparty med ein gjeng japansere SP har kontakt med. Så mens me 4 satt her å venta, slappte av, pakkte og bare chilla og venta på å dra, blei plutselig heile framtiå snudd opp ner når me trodde me sko ver vekke i to uker.

Nå viste det seg at me kun trengte å vær der ei uka likevel, og me juble øve å komma tebake te teamet igjen om ei uka. Men Mika blir med oss nå, og det va kje planen i utgangspunktet, så nå e det bare ennå kjekkere.

Å eg digge forandringer. Se mer av landet, ein times kjøring lenger nordøve. Å se ein ny base, treffa nye folk. Å me hørte at den basen ville vær varmere, någe som passe meg bra. Sjøl om eg ikkje har frøse någe særlig inne her :)

Så nå reise me om ein halvtime, så får me se ka planer Gud har den neste lilla ukå! :)

- Margunn

Oppdatering

2012-01-20T04:27:00.001-08:00

Når me ikkje jobbe, leve me et salig skiferie-lignende liv, der tiå som ikkje går te å sova (det føles som om veldig mye tid går te søvn når me har frokost kl 6 og lyså slukkes kl 10 for at me ska få nok søvn. Og det trengs!) går te sosialisering og speling, kaffi og lesing. Å med begrensa internetttilgang blir det kje så møje tid te oppdatering, men eg sko veldig gjerna få delt litt av alt som skjer her likevel.

Men her komme ein videolink som forklare veldig mye av ka me gjør, i tillegg te litt bilder eg har.

Dagene går stort sett i det sama, jobb tirs-lør og fri søndag og mandag, og det e kje di store variasjonene eller tilgangene på ting me har gjort i helgene. Men likavel skjer det mye stort - i våre hjerter og i japanernes.

Eg va med på ein husoverrekkelse denne ukå, å det va utrolig stort! Ein samles i stuå i huset som ska overrekkas; et team fra Samaritans Purse, huseierne og ein pastor, og ein fortelle di om Guds godhet, som e grunnen te at me gjer alt dette. Og om håpet som e te stedet, som e virkelig og som e tilgjengelig for alle som tror på Jesus Kristus. Å sjøl om eg ikkje fekk med meg så møje av verken talen eller responsen på Japansk, så har eg sjelden sitt så rørte, glade og takknemlige mennesker som di huseierne!

http://www.samaritanspurse.org/InVideo/?bclid=648729282001&bctid=1206921028001

Sjekk ut denne linken. Hvis du bytte ut sommer med vinter så ser du veldig møje av ka me gjør :)

Huseierne og pastoren med gitaren.

Kvilepause… :)

Huseier-kid.

Kortspill og varm drikke. Eg tror kje me kunne telt kor mange kopper te, kaffi og kakao som inntas av teamet i løpet av ein dag.

Ut fra havgapet der kom bølgå.

Og skylte innøve her.

Det e kaldere enn det ser ut te, eg begynne å bli sylta forkjølt, men me har det bra :) Tre underlag bukser/tighst og 6 underlag gensere og jakker + fot- og håndklistervarmere. Det hjelpe!

Ein huseier. Hu kunne kje et ord engelsk, og me kunne 5 ord på japansk, men me hadde det gøy den halve timen hu hang rundt - hu kom med boller og te, og va et fantastisk herlig smilande menneske. Å me fekk nå utretta någe tegnspråk-kommunikasjon :)

Det e altså utrolig stort å vær her. Det e kaldt og tøft og hardt te tider, men Guds nåde e stor. Eg glede meg fortsatt te å komma heim, men ville på ingen måte forlatt Japan ein dag før det e tid for det. Å nesten kvar einaste dag møte me nye folk. I helgå va me i ei huskirka og møtte ein skare amerikanske misjonærer + et aent DTS-team fra Kona. Å stadig dukke det opp nye spennande menneskemøter.

Din nåde mot meg er stor.

Vær gjerna med å be for oss!
Om både samhold, Jesus-fokus og god helsa for oss som team og enkeltmennesker, for Samaritans Purse og for Japan. Utrolig mange sår har e fortsatt langt fra legte, men det har og åpna for et møte med den som virkelig kan gi liv og håp og fred, og DET e det aller største bønneemne; at det japanske folk må få ta imot Jesus som sin Herre og Frelser.

- Margunn

On the move.

2012-01-10T12:40:00.001-08:00

NÅ e eg klar for ein oppdatering. Me har vært i Japan kun 2,5 uker, men bare di siste 2 dagene føle eg eg har opplevd så møje at eg syns det e årevis siden eg oppdaterte sist. Og Hawaii føles bokstavelig talt milevis vekke...

Men. Siden sist har me altså handla i Nord-Japan, nærmere bestemt Tome, som ikkje akkurat e ein by, men kanskje det kan kallas ei bygd.

Me kom hit på lørdag, og har elska stedet siden. Utenom Samaritan's Purse-basen så vett me egentlig veldig lite ka som e rundt, men me har havna på landet og tror kanskje at der e ein dagligvarebutikk ikkje så altfor langt vekke. Derfor trur eg det kan kallas ei bygd. Men basen e fantastisk.

Samaritan's Purse e ein internasjonal kristen hjelpeorganisasjon som jobbe fast i ein del land, men som kom te Japan rett itte tsunamien. Der e 3 baser totalt, som itte planen ska fortsetta arbeidet te mai. Di hjelpe folk gratis med å fiksa huså som blei ødelagt i tsunamien, og det e dette me e med på mens me e her.

Me bor på den stusste basen, og der e kanskje rundt 50-60 stk som e her nå, inkludert oss. Mest fulltidsstaff, men og någen voluntører for kortere eller lengre perioder, som oss. Veldig få e voluntører for så lang tid som ein måned. Eg vettkje ka eg hadde sett or meg, men ein litt mer husstandard enn midlertidig teltstandard, som det viste seg å vær. Me bor i hovedteltet, der der e någen plastikkskillevegger som skille guttesal og jentesal, og fellesrom som betyr både matsal, møtesal, stue, spille og hengerom. Men det e som sagt fantastisk.

Me blei ønskt velkommen fra fusste stund, og nyte godt av SP fantastiske husrom og hjerterom. Når me jobbe her, så jobbe me gratis, og bor og spise gratis. Så e all hjelpen som SP når ut med, basert på donasjoner. Frokost består av tonnevis av frisk frukt, inkl blåbær og jordbær, masse frokostblandinger, yoghurt og melk, og i tillegg någe ala eggerøre/bacon ++. Det slår egentlig Kona og Hawaii ganske så møje, sjøl om eg savne papayaen. Kver morgen har me samling ette frokost, et kvarter kor ein har ein andakt, kanskje ein sang og bønn. Me som team har fått i oppgave å leda ein del av disse samlingene, kjekt :)

Halv 8 drar me, og plassen me jobbe på e ca 45 minutt herfra. Me e me i "mudding out" gruppå, som går ut på å reingjør kjellere for fiksing av litt mer evnedyktige folk. Te nå har me vært i hus som har vært jobba med ein del med, og då har det gått i å få vekk siste rester av isolasjon - någe som før me begynte såg ut te å vær ein fortgjort jobb, men som jammen tar tid. I dag vaska og bleika me halve huset.

Det e ganske kaldt, men me overleve, og lære å benytta oss av eingangs-sålevarmere og slike ting som e å få tak i. Ein gang før lunsj og ein gang ittepå, tar me ein pause med varmt vann og medbragt ferdigkaffi/te/suppe. Kl 12 spise me lunsj medbragt fra basen, og det e någe heilt aent enn påsmurte skiver. I dag va det kyllingsandwich med GROVT brød, någe me ikkje har sett nesten, si me dro fra Kona. I tillegg fulgte kjeks, chips, oppkutta gulrøtter, paprika og agurk, og mandariner. Nydelig. Så drar me tebake i 4-halv 5 tiå, og halv 7 har det stått nydelig middag på bordet kver dag. Fantastiske pastaretter, karrigryte, pizza, marinert kylling.

Å utøve kvelden nyte me någe som ligne på hytte- eller Soltun liv, med spilling, kaffi, deletid, kjeks og sjokolade. Å så går me te sengs, mette og gode og klare for ein ny dag.

---

Ja, det blei visst litt møje dette. Men det e fantastisk å se koss Gud lede. Koss tilfeldig og utenom planen di fleste kom hit, mange 3 måneders staff, som tok permisjon fra jobb og reiste fra familie i USA, rett itte tsunamien for å hjelpa te. Å alle dele me same hjerteønske, om å visa Jesus te folk gjennom å vær som den barmhjertige samaritan. Og det sette spor, i mengdevis.

Jase's kamerat Ken, som me feirte nyttår med, va han som fikk oss inn her, og han jobbe på ein base ein liten time herfra. I helgå tok han oss med på gudstjeneste, ut på lunsj og så på fantastisk japansk offentlig bad. Disse badå finnes øvealt, men hotellluksusen me fikk denne gangen, har me ikkje sett før. Varme bad e meget satt pris på i dette kulelandet, og når me fekk nyta det utendørs, med utsikt øve fantastisk hav, solnedgang og månesinn - nytbart.

Takk Gud for et velsigna liv!

SÅ klar for Bullet-Train, som tok oss fra Tokyo og hit.

Takk for trillekoffert Mor og Far, eg kunne aldri levd her uten.

Vakkert.

Pakka i ein taxi på vei fra toget te basen. Jammen imponerande at all bagasjen fikk plass - stua inn mellom oss.

Gøy på landet.

Jentenes del av hovedteltet :) Men her har me varmeovner som får stå på heile nattå, og me har fått låna DYNER (som me ikkje har sett si me forlot Norge nesten) og tepper - i tillegg te mitt fantastiske varmeteppe og nye sovepose :)

Gudstjeneste.

Nesten som bedehuset heima :)

Tsunamiområde.

Ganske ganske sjokkerande og tankevekkande egentlig.

Power-wash.

Lunsj!

Kontrastfølelser. Utrolig vakker plass - havet, fjorden, fjellå, solnedgangen - eg vettkje om det minne mest om Norge eller Hawaii. Men hus som dette sette ein bitter smak på den vakre byen me jobbe i...

Når denne nesten usynlige stripå kan ta meg så lang tid å få isolasjonen utav - eg ska for alltid ver takknemlig te alle som bygge eller fikse hus og slikt. Men det e ganske kjekt - alt utenom kulden :)

Håpe alt står meget bra te i Norge! Savne dokke alle, men har det takknemlig utrolig bra. Guds fred.

Hasteoppdatering!

2012-01-05T05:37:00.000-08:00

Paa tirsdag blei me i all hast flytta fra YWAM-huset te ei kjerka di fant i siste liten, si der kom et nytt team paa ti stk, og godt va det at me ikkje trengte aa proppa de inn i TILLEGG te oss 15 og de 5 som bor der fast.

Saa me flytta te ein gamlere del av Tokyo, og itte et forste dogn av intens kulde saa blei d kje saa verst. Men me drar nordover for aa jobba med tsunamiodeleggelser for Samaritans Purse naa den 7. januar, i stedet for i slutten av mnd.

Men me har kje internett her, utenom ein pc i kjelleren som ikkje har vaare kjaere norske bokstaver. Aa i tillegg e eg livredd for aa bruka an, fordi eg aldri vett ka eg trykke paa nar d e japansk alt :p

Men naa har eg faatt gitt ein liten oppdatering! Har det veldig bra. Har hatt ein fridag i dag, og vaert midt nere i downtown Tokyo paa evangelisering hos frisor og shopping av ein VARMERE sovepose og klaer. Di seie at oppe i nord e der rundt 20 farenheitgrader kaldere enn her, saa me vente spent...

Men eg trur eg har bedre internettforhold der saa me snakkes! =)

- Margunn

Happy New Year!

2012-01-01T00:57:00.000-08:00

Stor klem!

Godt Nyttår!

2012-01-01T00:48:00.001-08:00

Oh my. Where to start.

For det fussta. For et par timer si satt me på toget hjem fra Nyttårsfeiring, og me fekk ein liten ekstra stopp med toget grunna et lite jordskjelv. Me kjente det rista, men eg trodde egentlig det va vinden, og glemte det ganske så fort itte toget begynte å gå igjen. Di andre va litt mer fascinerte øve at me hadde opplevd et jordskjelv då, men Mika og Jase ba oss la vær å spre det på facebook, sånn at foreldre ikkje sko bekymra seg.

Så komme me hjem og finne ut at verden ville visst finna det ut med eller uten vår hjelp:

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/jordskjelv-i-japan/artikkel.php?artid=10042594"Kraftig jordskjelv rystet Japan

Map data ©2011 Europa Technologies, SK M&C, Tele Atlas, ZENRIN - Terms of UseMapSatelliteHybrid
Publisert 01.01.12 - 07:05, endret 01.01.12 - 08:16 (© NTB)

4 Tips en vennSkriv ut artikkelen

Et kraftig jordskjelv med styrke 7.0 har rammet Japans hovedstad Tokyo og omkringliggende områder, ifølge Japans meteorologiske institutt."

Men ja, me har det veldig bra, og merka egentlig kje så møje mer enn et svingande tog i Tokyo. Men det e jo faktisk litt kult at eg har opplevd et jordskjelv. Med 7,0 styrke.

Men det e jo nytt år!!! TAKK FOR DET GAMLA OG GODT NYTTÅR!

Eg e uten ord. Gud e god, eg komme kje utenom.

Teamlederen min Jase dro hjem te Texas ei helg mens me va på Hawaii, pga ein familieevent eller et bryllup eller någe. Der traff han ein kamerat som han kjenne fra kirkå som faren e pastoren. Denne kameraten Ken, kom te USA som student og begynte å gå i denne kirkå. Han e halvt japansk, og har levd heila livet i Japan før dette. Så dro han te Japan nå nettopp, fordi ei dør åpna seg for å jobba med Samaritans Purse og tsunamiofre, ette han va ferdige med studiene.

Jobben med Samaritans Purse e lenger nord i landet, forresten ska me jobba med di ein måned i februar, men nå va Ken hjemma i Tokyo på juleferie. Me blei invitert te å feira nyttår sammen med di i kirkå deiras.

Så komme me te Kens foreldres hus i 5-6 tiå nyttårs aften, og får servert fantastisk gryterett, kaffi, mandariner (som eg nettopp kom på eg ikkje har spist før denne julå) og cookies. Nydelig åpent hjem, fantastastisk mat. Herlig stappmetthetsfølelse - akkurat som nyttår hjemma.
Utenom oss e der og 3-4-5-6 andre som komme inn ittekvert. Ei nydelig japansk lovsangsleder med fantastisk vitnesbyrd. Amerikanere som på fantastiske måter e leda te Japan og har gitt opp alt for å tjena Gud i Samaritans Purse. Og me komme sannsynligvis te å jobba sammen med någen av di når me drar nordover.

Kl 9 begynte ungdomsmøtet. Fantastisk fellesskap. Gud e virkelig stor! Ikkje ein einaste YWAMer, men i Jesus e me alle like. Så me endte året med å lovprisa Gud samen, dela med kverandre ka Gud har gjort det siste året, og be for det kommande året.

Så sjøl om der va null fyrverkeri og ingen "stå-ute-og-tell-ner-ein-halvtime-og-gi-klem-te-alle-kjente-og-ønsk-de-godt-nyttår", og så gå inn å nyt herlig kaffi ittepå, så tror eg det va et av di bedre nyttår eg har hatt.

Og presangen eg fikk, bibelverset eg trakk som mitt bibelvers for 2012; eg kunne aldri fått ein bedre presang.

Så fant me alle vår plass å sova. Kens hus va fullt av guttene, jentene tok kirkeleiligheten i kjellaren, mens 4 av oss fekk plass i 3 av jentene i kirkå sin leilighet. Eg har kje sove så gode 7 timer på aldri den tid. Å akkurat når klokkå ringte 8 i morges, så visste eg at klokkå tikka 00.00 og nytt ÅR i Norge. Eg hadde kje internett så eg kunne ringa folk, men eg va med i tankene!

Så blei me henta og nøyt et par herlige timer med kaffi og engelsk muffins te frokost hos Ken. (eg STEMME for norske usukra frokoster, men det e jo kult å ver amerikaner i Japan for ein dag;))

Så va me med på gudstjenesten kl 11, og fekk ennå ei salig stund med det herliga internasjonale fellesskapet. Japanere, nordmenn, amerikanere, nigerianere, zimambwanere ++. Kaffi, snacks og bilde- og facebookutveksling med nye, evige og fantastiske venner ittepå, og så dro me hjem og opplevde jordskjelv på veien.

Gud, bare TA oss kor du vil di neste 2,5 mnd. TAKK for alle velsignelser, takk for 2012.

Me tar mye tog. Det e någe ganske aent enn Stavanger-Nærbø.

Me har det ganske mye gøy. Å prøve å holda varmen inne i stuå. NÅR kulden sette litt ekstra inn og varmen kanskje ikkje fungere såå godt. Men vanligvis sleppe me jakke og hua inne :)

Muffinsfrokost.

- Me har ein mengde ganske så dyktige fotografer i teamet, så eg lar egentlig vær å ta så mye bilder. Men eg ska heller få slengt innpå flerne bilder når eg får deiras bilder ittekvert. Men nå har eg någen videoer, men eg ska posta di i et innlegg for seg sjøl :)

Glory.

2011-12-28T03:26:00.001-08:00

Wow. Eg nyte livet i Japan, virkelig. For ein velsigna dag. I dag har Gud virkelig åpenbart seg og vist kor stort det e at me e her. Ikkje bare har han velsigna meg med elektrisk varmeteppe og ei natt med fantastisk søvn, gode sko og ellers det eg trengte for å leva i vinterwonderland et par måneder, i tillegg har han bare salva teamet med velsignelse i dag.

Fantastisk dag der me møtte base-lederen, og kor møje Gud talte øve oss og velsigna oss gjennom han. Og eg e virkelig spent på ka Gud vil gjør her disse månedene! Me e klar.

Ette ein fantatastisk kjøttdeig og spagetti-lunsj/middag gjekk me ut på prayerwalk, og fekk i tillegg møtt mange folk i butikker som me komme te å se igjen, og som me kan fortsetta å be for å velsigna.

Eg får kje forklart dette skikkelig så lenge dokk ikkje e her, men alt eg kan sei:

Eg har det fantastisk, og der e ingen plass det hadde vært bedre å vær. Midt på den plassen kor Gud har kalt meg te å vær i nå, og der e ingen plass mer velsigna, gledesfylt, trygg eller spennande.

"Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg, og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige, og hvor overveldende stor hans makt er for oss som tror, etter virksomheten av hans veldige kraft. Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, over all makt og myndighet, over alt velde og herredømme og over hvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende. Alt la han under hans føtter, og ga ham som hode over alle ting til menigheten, som er hans legeme, fylt av ham som fyller alt i alle."
Ef. 1,17-23

Virkelig, det va det som skjedde i dag. Øynene åpna, og resultatet e jubel og glede! :)

Stor klem fra Tokyo

Safely here :)

2011-12-26T17:18:00.001-08:00

Ette någen overraskande herlige timers søvn på flyplassen kom me oss avgårde med toget mot basen, og ette 5 timer, tre forskjellige tog, ankom me takknemlige basen.

Hvit jul i Korea!

Endelig på toget. Og det va kje umenneskelig fullt!

Sultne og trøtte kom me fram te basen - og me blei jaffal servert masse kjeks :)

For ein ukjent YWAMER va det ein opplevelse å se basen - mot Konas 500stk-base, har denne plass te kanskje 20. Så ti jenter benka seg inn på jenterommet nere, så tok guttene rommet oppe. Dette bildet e fra stue/kjøkken/fellesrom. Null plass til ein sofa! :)

Huset/ basen.

Ris e vårt nye daglige brød :)

Seaweed-lunch.
Men me kjøpe inn og lage mat sjøl, så det blir meget bra. Middag va nydelig steikt ris, nesten som om eg sko lagt det sjøl :) Og frokosten har både havregryn, melk, bananer og egg :)

Me blei vist rundt ein liten runde av de to fulltids-staffå som e på basen nå i julå. Me bor ca 30 min med tog fra downtown Tokyo, så der e kje uendelig masse å se rundt her, men landet, byen, plassen e fantastisk fascinerande.

Det finnes ikkje offentlige søppelbøtter i Japan, for søplet ska sorteras te siste bit, så heller ta det med heim. Og det gjør alle, du finne ingenting på gatå!

I tillegg e det et stille land. Her spise du ikkje offentlig, verken ein brødskiva eller ein sjokolade, klenge ikkje på folk og lage ikkje lyd i gatene. Heila landet e rett og slett bare stille, så hvis ein begynne å snakka eller le høgt, så vil alle hørra det. Og inn i huså. Huså e nemlig veldig lite isolerte. Og her komme det einaste som mulig kan vær et lite problem.

Der e beinkaldt. Ute e der kje mindre enn 2-3 grader, men det e temmlig kaldt. Eg trodde fusst at det sko bli greit, heilt te eg kom inn i det beinkalda huset. Forestill deg ferie i gamle bestemor-hus, og når du må springa ner i kjelleren for å henta någe mat på matlageret. Sånn e ca dette huset. Men me har god ovn i fellessrommet, men eg tror eg ska bo 3 mnd ustoppelig i ullundertøyet :) Det gjekk egentlig heilt greit te eg la meg. Me fekk satt inn ein ovn, men de bruke nesten bare sånne gode gassvarmere her, som ikkje kan stå på for lenge, pga karbondioksidutslipp. Så eg våkna sånn halv 1 og ante kje kor eg sko gjør av meg i sommersoveposen - sjøl om eg sov med ull og nattas og teppe. Men eg har bedt Gud om å ordne det, så satse på at eg finne ein ny sovepose i dag + divese vinterklær. Eller så må han finna på noe aent lurt, for dette e KAALDT!

Men utenom akkurat den lille, men særdeles merkverdige biten der, så har eg det kjempe. Utrolig glad for å vær i Japan, utrolig spennande og veldig kjekt! Så får me bare se koss livet blir ittekvert :)

Julehilsen!! :)

Uforutsigbart liv...

2011-12-25T05:34:00.001-08:00

Toget me sko ta inn te byen nå, blei me anbefalt av di på flyplassen å ikkje ta, fordi det kom te å ta kveld når me va ca halvveis. Så nå ende me opp med å campa her på flyplassen, og ta toget inn å prøva å finna basen i mårå tidlig. Herlig! :)

ASIA!!! <3

2011-12-25T05:31:00.001-08:00

Ookey, eg legge meg flat. Eg trekke tebake alt eg har sagt om Asia, at eg har been there, done that og egentlig ikkje har någe behov for å se mer.

For øyeblikket har eg akkurat trumfa gjennom flyplassen i Seoul, Sør-Korea, sett snøen og kjent herlige kuldegrader. Vinter e jo faktisk lagt for å ver kaldt, så eg må sei eg glede meg te Japan og eg :) Får litt sånn Mongoliaflashback fra forrige vinter, fra gode minner!

Og drømmen om a white christmas - det skjedde i år og, sjøl om me julaften formiddag bada i sol og varme på utendørsflyplassen i Honolulu. KULT!

Tidsforskjell e heftig fascinerende. Eg hadde sove ca 3 timer før me reiste, og då va det grytidlig julemorgen på Hawaii. Så skypa eg med dei heima, og der va grøten unnagjort, og det nærmte seg kirketid på julaften. Mens eg satt på det ti timer lange flyet mellom Honolulu og Korea, fulgte eg klokkene på iphonen. Så når mor og far hadde avslutta julekvelden, Korea og Japan hadde begynt juledag for lenge si, så visste eg at på Hawaii va di norske snart klare for å åpne pakkene. Merkelig.. Og det meste av turen stengte di alle vinduer og slo av lyset, og sjøl om eg va trøtt, så va det jo i mitt hode bare lunsjtider og midt på dagen.

Men altså. Eg har vært i Kina, eg har vært i Mongolia. Eg har stoppa i Korea og ska te Japan, før eg drar tebake te Kina i sommer. Kor kult e det kje! Og di aller fleste turene e veldig veldig gudfeldige :) Fantastisk!

Å Korean Airlines e egentlig verdt å reisa hit bare for det! 10 timers fly e win fryd, når setene, servicen, teppet, filmene og di TO måltidene bare e absolutt fantastiske. Og flyvertinnene kan kun beskrivas som vakre, flotte asiatere med nydelig oppsatt hår og FLOTTE flyvertinne klær - med farger.

Nå sitte eg altså omringa av ein skare asiatere og kjøre mot Tokio. 2 timers fly, og så tror eg jammen der e et par timers reising videre for å komma seg med tog fra flyplassen og inn te basen. Men nå bare nyte eg det. Og når eg tenke meg om; med Smash og fantastiske samtaler og juleevangelielesing på flyet - eg har hatt ei riktig flott jul så langt! :)

- Margunn

Forresten…

2011-12-24T01:36:00.001-08:00

Fant akkurat ut dette. Hvis du vil veta litt ka skule eg går på, eller ennå bedre; kem Gud egentlig e - enten du kjenne han eller ikkje; talene fra ComTrans DTS 2011 finne du her:

http://www.commtransmedia.com/

Klar!

2011-12-24T00:57:00.001-08:00

Fredag. Innholdsrik dag. Gjort ufattelig lite, men likevel lang og full av masse tanker.

Pakking, vasking, liite sosialt. Eg endte opp på pcen ei litå stund og havna innpå bloggen te Tante. Julestjernå og treet på bildene, det fekk meg virkelig te å lengta hjem te ekte juleopplevelse! Men så fikk eg snakkt med ein del folk heima, og fant ut at ofte så e jo kje julen så veldig annerledes i år enn i fjor. Så sjøl om eg hadde elska å vært der, så tror eg den doble gleden neste år nesten e lika bra :)

Men så lengta eg litt hjem seinere og. Fant ut at eg heller ville lesa julekortå nå, mens eg va heilt aleina på rommet, enn på flyet på julaftå, med ein heil skare folk te stede. Og det va lurt. Tårene strømte, men kun av takknemlig lengsel!

Me sendte di to siste teamå avgårde te Mosambik og Sør-Sudan i kveld, og hadde litt hengekveld hos Mika ittepå. Eg fekk med meg halvparten av ein amerikansk julefilm, ligna litt på Reisen til Julestjernen, og det virka som di hadde det same forholdet te den som me har te Askepott. Godt det ikkje bare e eg som e hjemmafra på jul :)

Nå kom eg forresten på at eg kunne jo finne Askepott på youtube, så nå tikke musikken i bakgrunnen :)

Eg hadde egentlig tenkt å legga meg veldig tidlig og få noen timers søvn. Og når eg va hos Mika va eg uendelig trøtt, og greide aldri få med meg skikkelig ka den julefilmen handla om. Men nå, nå vil eg bare nyte di siste timene med fri internett- og skypebruk, mens Norge våkne opp te julemorgen og Askepott-tid :)

Men itte någen timers søvn e eg nå veldig, veldig klar for å forlata Hawaii for Japan. Glede stor!

- Reiseklar :)

GOD JUL!

Japan!

2011-12-22T23:52:00.001-08:00

Nå nærme det seg virkelig. Me har shuttla di fleste av teamå avgårde, kofferten e ca pakkt, og me har ein dag igjen te å nyta Hawaii's fantastiske tilværelse.

Men eg glede meg te å dra. Vett egentlig ikkje så mye koss hverdagslivet komme te å bli di neste 3 månedene, men eg glede meg te å dra ut.

Eg trodde outreach va som ein misjonsoppdagelse. Som å dra te et misjonsland og besøka misjonærane, se koss misjon fungere i praksis. Og sånne turer e absolutt fantastiske og nødvendige, men DTS outreach har vist seg å ver så møje mer enn det.

I 3 måneder har me fått lære om kem Gud e. Tidligere har eg syns logoen te YWAM va litt rar; Å kjenne Gud og kjøre ham kjent.
Eg har jo alltid kjent Gud eg liksom…

Men det e akkurat det eg har fått gjer her. Bli kjent med Gud. Mer og mer. Og det har radikalt forvandla livet mitt - sjøl om det ikkje va forvandling fra ufrelst te frelst, død te liv for min del, Guds barn har eg jo fått vær lenge, men kunnskapen om Gud e livsforvandlende. Et liv som forvandles te stadig mer av Jesus; rettferdighet, sannhet, nåde, glede, fred, kjærlighet. Koss konne me latt vær å gjer någe med alt me har lært? Me må fortella det videre!!!

Så det e altså dette me ska gjør på outreach. Någen på strendene i OC, California eller i fashionworld i New York, någen midt i uelektisiterte byer midt i Afrika, mens någen, som mitt team, på andre siå av jordkloden i Japan. "Gå derfor og gjør ALLE folkeslag til disipler" - utrolig stort å få vær ein del av dette, og å senda ut team itte team i verden, og veta at de går med Guds Hellige Ånds egen kraft.

Kor me drar e forskjellig og ka me ska gjør e forskjellig. Mye vett eg som sagt ikkje om Japan, og faktisk så tror eg mye av livet komme te å ligna på de fusste kristnes liv i Apostlenes gjerninger. Det har forresten våre mitt ønske og store drøm, om enn litt ubevisst, lenge, å få oppleva koss det faktisk e å vandra i Ånden på den måten som di gjorde der. Bare gikk inn i dørene som åpna seg, lytta te Gud og gikk der han ba di om å gå. Kan forresten nevna at eg alltid har lengta og prøvd å be om et fellesskap som ligne Apg 2, og eg har aldri sett någe som har ligna så møje som fellesskapet ComTrans DTS har blitt itte å komma samen i Jesu navn i 3 mnd - med ett mål; om å bli bedre kjent med og å voksa i kjærlighet te Jesus.

Så. Japan.
Me drar altså den herlige dagen julaften, 07.00 Hawaiisk tid. (regn 11 timer framforbi oss, så finne du Norge) Så stoppe me i Honolulu og Sør-Korea, før me lande i Tokio rundt kl 20, Japansk tid (regn 8 timer bak oss, så finne du Norge:) EG e iallefall forvirra!)

Di fusste par vekene klarte di å finna plass te oss på YWAM-basen, någe som e fantastisk. Den fusste ukå tror eg går med te diverse kom-i-gang; som bli kjent med landet, finna ut mer nøyaktig ka me ska gjør, lokalisering og bare komma øve 19 timer jetlag :) Me e og så heldige at der e ein familie her fra Campus, et par fra Crossroads DTS som itte planen sko dratt på outreach, men som heller endte opp med å dra hjem te Japan. Hu e japansk, han e misjonærbarn fra Japan som har bodd der ca heila livet, og så va di sammen med oss i SmallGroup ein gang, for å læra oss litt om Japan og svara på spørsmål. Så når di fant ut di sko tebake te Japan te jul, så ville di vær på basen og ta imot oss, og så ver te hjelp for oss på den måten Gud lede oss te ittekvert. Fantastisk!! Der e og et team fra School of Worship som reise te Japan i begynnelsen av januar, og di komme me iallefall te å treffa. Hadde våre knallkjekt om me får vær litt sammen med di, di har et norsk ektepar som teamledere!! :)

Me ska ver i Tokio ca ut januar. Ein plass mellom 5. og 10. januar må me forlata basen, så me prøve å finna ein mulig boløsning i Tokio itte det, enten det blir et hus me leie, eller et hostell som funke.

I februar drar me nordøve, te litt utenfor Sundae. Der ska me bo sammen med og hjelpa ein organisjon, Samaritans Purse, med å jobba med tsunamiødeleggelser. Eg vettkje så mye, og det kan godt vær di jobbe ein del med menneskene som blei ramma og, men eg tror me hovedsakelig ska hjelpa med å rydda og fiksa ødelagte hus o.l. Det bir ein måned med hardt arbeid, kor me bokstavelig talt ska inn og rensa opp all skitten som fortsatt finnes i enormt omfang, men det blir og utrolig spennande. Sjøl om me ikkje e der akkurat i nødsøyeblikket, så e der fortsatt enormt behov for hender som kan hjelpa. Og ei av mine bønner for dette året, va at Jesus måtte læra meg ka det vil sei å virkelig mista seg sjøl, å ta på seg ein tjeners skikkelse - å bli mer lik han.
I tillegg så blir det spennande å bli kjent med organisasjonen. Me ska bo sammen med di, og vær med på felles morgensamlinger med lovsang og bønn, og det blir kjekt å vær ein del av et sånt fellesskap.

Itte ca ein måned ska me tebake te Tokio, og blir der te me reise tebake te Hawaii 11. mars. Sånn ka me generelt ska gjør i Tokio vett eg kje så møje om i detaljer. Me ska forkynna evangeliet, herliggjør Guds navn, fortella om hans godhet og at der finnes frelse, håp og framtid. Det vil nok skje på gatå, og kanskje på ein Starbucks. Kanskje me blir kjent med någen me kan vær med hjem, eller kanskje me kan laga hobby-engelskundervisning i huset me får leid oss, og servera japanerne herlig amerikansk-norsk mat :)

Eg vett ikkje, men alt dette glede eg meg te. Det e jo det me har lært om, det uendelig herliga mektiga evangeliet. Bare få bli i Jesus. "Mine får hører min røst" Gå dit han går, følge i hans fotsor. Han har lovt at det vil bæra frukt og at han går med oss!

----

Sånn praktisk så ane eg kje kor møje internett- og pctid eg har. Det blei ca anbefalt å ikkje ta pc med, både fordi me får lite tid, og fordi me ønske teambuilding og familiefellesskap i teamet. Så eg ane kje kor møje eg får blogga, men eg følte Gud sa eg kunne ta pcen med, og så har eg veldig lyst å få te å blogga litt underveis Så får me bare se. Det e nå merkelig og, for det har på ein måte blitt någen blogginnlegg, oppdateringsmailer og "mee må skypaa" mens eg har vært her, sjøl om tiå har gått fort. Så eg håpe at di neste 3 månedene og kan vær fylt av litt Norges-kontakt, eg glede meg te Norge i mars!!!

Nå slokne eg snart, då eg va tiidlig oppe for ein herlig skypedate med førjuls-familiemiddag i morges. Mor, far, Øyvind, Annbjørg, Jostein, Randi OG Mormor - rundt juledukdekka bord med fantastiske julekaker og kaffi på bordet. Mest av alt e eg takknemlig for alt som e som det e, og eg takke egentlig for tårene som ikkje va langt vekke og, når eg tok farvel med mor og mormor - ingen glede uten savn!

GOD NATT! :)

God jul!

2011-12-22T01:11:00.001-08:00

Det blir visst ikkje julefeiring i år. Men det går greit. Der e ei tid for alt. Eg NYTE Hawaii og DTS, og får ta julen igjen i dobbel porsjon og glede neste år.

Hey, Margunn. Blir ikkje julefeiring i år? Ka e det egentlig som definere feiring? KA e det du ska feire? E det virkelig julepynten, stemningen, luktå, julebaksten, familietiden, presangene, julemiddagen og alt det fantastiske som du e velsigna med i desember?

Ånei, sorry Gud. Det e jo DEG eg feire. DU som e god, du som kom, du som GAV. Og du e jo her - sjøl om alt aent e borte. Å takk gode Gud, tenk et år te å BARE gjenskua den virkelige gaven som e verdt all feiring og lovprisning!

Å jeg kunne da aldri fatte den godhet

Den nåde som over mitt liv er utøst

Hvor vakker du er Gud, hvor skjønn og hvor herlig

Som bare består av ren kjærlighet

Mitt offer er intet, hva kan jeg deg tilby?

Jeg ville gitt alt for å kjøpe slikt gods

Så sier du kom, jeg har kjøpt og betalt

Kom uten penger, så skal du få alt

Mitt liv du vil ha Gud, du kaller meg verdig

Sier du skapte meg, ønsket og elsket

Hvor vakker du er Gud, hvor skjønn og hvor herlig

Min brudgrom, min venn, jeg får bo i din hage

Frydes i duften av din kjærlighet

Uforskyldt, utrolig, sort av min synd

Kunne ikke elske, men så elsket du først

Og kaller meg yndig og elsket og ren

Aldri jeg fatter, men alltid vil jeg takke

Lovprise deg Jesus, ja rope i fryd

Hoppe og danse, ja FOR en nåde!

Elsket av GUD, kalt Frelserens brud

Jeg takker deg Herre, igjen og igjen

Daglige strømmer av evighets kilder

Kjærlighet, nåde, tilgivelse, fred

Glede, nei SALIGHET, det må være dèt!

---

Og så har eg fått så uendelig mange gaver som eg har allerede - og så mange mennesker som eg har sjøl om eg ikkje har di alle rundt meg akkurat nå!

Gud, eg kunne på ingen måte bedt deg om mer, men virkelig - det har vært dager her kor eg bare har lengta itte ein heil fridag som kun kan brukas under i ekta dyna, heima på Rennesøy, og bare slæcka med julemorgen heile formiddagen, og så bare stå opp og ha fri resten av dagen. Akkurat ein sånn dag kan eg godt ønska meg rundt neste jul :)

Glade jul, hellige jul!

Filmtesting

2011-12-19T19:58:00.001-08:00

-- itte mye unødvendig tidsbruk for å prøva å få te teknologien mellom å ta film på iphonen, få den øve på macen og så klara å lasta opp på bloggen, så fekk eg jammen meg slengt innpå denne videoen. Vettkje om eg har lært det ennå, men eg ville bare visa dette.

Om der e null pinnekjøtt, og et par små pakker som eg komme te å åpne aleina, midt på nattå TE 24. desember si eg sitte på et fly ca heile julaften og førstedag, og sjøl om eg ikkje ska på et einaste familieselskap eller spisa ei einaste norsk julekake - og eg HAR lite julestemning og føle mest at det ikkje heilt e jul dette året, så e det likevel ein fantastisk sesong for læring.

Læring av ka me egentlig feire. Ein Gud som GAV, som gav seg sjøl for å frelse syndere, som kom ydmyk og fattig og gjorde seg sjøl te et syndoffer, for å kunne tilby oss frihet fra synd te evig liv. DET e verdt å feire og lovprise! Takk Gud for at du lære meg ka som betyr noe, så neste års feiring blir til og med bedre enn noen gang, fordi perspektivet e utvida!

MAGISK!

2011-12-19T00:50:00.001-08:00

Herlig at eg alltid bare prioritere blogging når livet e glory. Men det e faktisk stort sett ganske lika topp, bare at super-herlig-dagene dukke opp som kremen av og te, og då passe det godt å dele litt :)

Som sagt har eg jo hatt besøk den sista ukå, foruten at opplegget med skole og campus og folk som drar på outreach og juleforberedelser +++, så eg har mildt sagt ikkje rukke mer :)

Men dagen i dag blei prikken øve i-en, då me drog på biltur med 5 stk herlige norsk; to voksne og 3 barn. Hvis du tenke deg di dagene då alt bare går som smurt på alle mulige måter, ein sånn dag fikk me i dag. Me shoppa og nøyt ein kaffi på Queens market, beskua luksusen med ein avslappande vandring gjennom Hilton hotell park, fekk sett Hawaiilandskap, spiste DIIGG lunsj (ekte meksikansk mat for min del!) i Waimea, tok tidenes kaffi og verdens beste is i Hawi, og fekk såvidt kikka øve te Maui derfra.

I 4-tiå ankom me Hapuna Beach, som seies å vær den beste på denne øyå, og traff der ein aen norsk familie. 2 herlige avslappingstimer, med svømming i sjøen, avslapping på sanden og så den vakrste og klareste solnedgangen eg har sett si eg kom hit. I bikini, på strandå.

Nå har me kjørt Mariell te flyplassen, og eg fekk avslutta med ein salig joggetur og lovprisningsstund.

Takk for et utrolig liv, tenk å få tilbringe søndag på ein sånn måte - midt uti havgapet på vakre Hawaii med fantastiske folk. Gamle venner og nye venner. Og samtaler som alltid lære meg mer om Guds godhet og storhet!

Eg slenge bare innpå litt bilder fra den siste ukå, si eg må komma meg i seng :)

Men på fredag hadde me Love Feast med klassen, noe alle DTSene har som ein offisiell avslutning. Det va kje møje mindre finere enn et bryllup, og ein fantastisk velsigna kveld med klassen som Gud har bragt samen og gjort utrolig store ting blant. 3 måneder e ikkje så lang tid egentlig, men 3 måneder sammen på ein måte som DTS - vennskapene og båndå mellom oss e heilt unike, og eg GRUE meg te å dra fra disse folkå denne ukå. Men Gud e trofast, og nye menneskemøter og lærdommer e i vente.

De fleste reise på onsdag eller torsdag, så reise me på lørdag morgen. Men eg ska prøva å få te et Japan-oppdaterings-innlegg før eg drar :)

Eg fekk någen bilder av Øyvind og Annbjørg, så eg kan jo slenge innpå di og :)

Klare for Love Feast!

Mikaela - Finland; du e mitt kommende reisemål!

Japan-roomie Miranda <3

Finske Henna go Tata <3

Liling!!<3 KINA e sommerens reisemål :D

Litt random rekkefølge men :)

Eg e ingen snorkle-elsker, men snorkling med to av de kuleste på Captain Cook, ein av verdens topp 10 plasser, va ganske kult :)

Ingrid, eg håpe du lese bloggen min! :)

Hilton!

Mor og far, neste gang dokk komme te Hawaii anbefale eg å legga dokk inn her :)

Delfiner!

Om enn ikkje ville.. Men eg har sett det og, langt i fra :)

Utrolig.

Japan, eg komme om ei uka. Men eg ska nyyyta de siste 7 dagene her, og eg kan kje venta te 11. mars! :)

God natt!

Salige tid! :D

2011-12-13T19:36:00.001-08:00

Kjapp oppdatering:

Mariell e på besøk!! Livet e fortsatt fylt opp, men me kose oss sammen - og har fått mye tid te prating, nyta Hawaii-livet og å bare henga. Herlig - diggbart at mine 7 romvenninner fryda seg øve ei ekstra på ei madrass på gulvet :)

Utrolig mye skjer - hodet mitt eksplodere snart av alt eg lære, ser, forstår og oppleve - på ein veldig god måte. Sko ønska eg kunne hatt dokke alle her med meg, så dokk hadde visst ka eg snakke om. Men eg får såvidt fordøyd ting sjøl, så det e kje så lett å forklara. Men Jesus e Herre, og då e livet virkelig velsigna! :)

Mye skjer hjemma og, og eg glede meg te å dra hjem 26. mars!!! :D

EG HAR VERDENS BESTE MOR, og eg rokkes kver dag av takknemlighet. Først har eg lært mye i det siste, som har fått meg te å innse kor heldig og velsigna eg e. Pakkekalender med pakker som plutselig inneholde genser og singlett te Japan, og så plutselig dukke ein pakke opp i posten.

Julapresangen og kortå (og fra MORMOR!!!) ska eg bevare trygt te julaftå, men SE for någen skatter eg fekk utenom!!!

Sangbok, UTSYN, smash, hjemmelagt knekkebrød, makrell i tomat. Å herlige helige dag! :)

På fredag hadde me tidenes velsigna middag med verdens herligste jenter! :)

OG, me delte tidenes dessert :D

Og på lørdag velsigna Mika oss i Japanteamet med frokost. Eg trekke tebake alt eg har sagt om søte amerikanske frokoster. Eg stjal et egg fra frokosten, fikk herlig bacon av Mika - og nøyt chocolate chip-pancakes med kaffi te dessert - med banan, eple og druer som tilbehør. Aweseome!!

Takk Mika!!

For ein gjeng! Japanoppdatering komme :)

Søndag fekk meg go Mariell tidenes dag på strandå - og fant ein grønn buss som tok oss dit :D

Bare for å ta bilde av meg sjøl :)

Romkameratene mine har begynt å dra. Cayla dro te Kambodsja i natt, og i løpet av den neste ukå drar me ein itte ein. 3 fantastiske måneder med 7 konge jenter!

Og det toppe seg med ei mor i Norge som e ingenting aent enn fantastisk - eg e så lykkelig!

Eg kunne aldri fått ein mer perfekt sammensatt pakke! :)

Tusen takk Mor!

"…og forakt ikke din mor når hun er blitt gammel!"
- ikkje at hu e gammel ennå, men når hu e sånn som hu e nå, så kor bra blir hu då som gammel? :D Mor, du blir ei fantastisk bestemor!

Klem fra Margunn

Tid!

2011-12-07T10:57:00.001-08:00

Hadde eg trengt mer enn 24 timer i døgnet, hadde eg fått det. Det lærte Gud meg på vei te USA i september, og det va utrolig godt å få kvile i.

Samtidig e der ei tid for alt, og någen ganger e det tid for å legge vekk noe te fordel for noe annet. Dette ei tid for å lære. Å kjenne Gud å gjøre han kjent. Basicly. Men det å bruke så mye tid på någen ting, kan føre te at andre ting må vike. Å i Margunn Østebø sitt hode e det kje alltid så lett å innse at visse ting må vike :)

Men eg lære. Di siste ukene (altså, egentlig heile DTS, men SÆRLIG di siste ukene) har vært heftige. Og greiå e at det aldri komme tid te å catcha opp. Eller, eg TRENGE kje tid te å catcha opp, for nå e der ei tid for någe aent.

Det kan henda eg ikkje får blogga så mye som eg sko ønska. At skypesamtalene faktisk ikkje komme te å bli så mange eller lange. At mailene eg sko skreve faktisk bare kan bli droppa, og at eg ikkje komme te å få sendt et lass av julekort. Men det e greit. Der e ei tid for alt. Verden går ikkje under uten, og nå e flybilletten hjem i mars bestilt. Kanskje e dette sesongen for Gud uten familie og venner i Norge, og så komme der nye tider som innebære jul og julekort og giverglede i den formen.

Eg vett ikkje. Eg må bare lære å gi slipp. På det å skulla rekka ALT. For det funke kje å sova 4-5 timer per natt, bare for å få med det lille ekstra. Men det fantastiske e at det e kje någe problem. Eg har 24 timer i døgnet, og det e akkurat passe. Å kver morgen får eg bare våkna opp og gå te min Herre, og legga dagen framfor han. Så rekke eg akkurat alt eg ska for den dagen, for denne sesongen.

I kveld får eg besøk fra Norge!! Av min kjære Mariell som eg møtte på Nordborg og som eg dro te Tyrkia med i fjor. Ei ny tid på DTS. Nye ting må vika, nå har eg besøk. Eg fryde og glede meg øve det!

Så får blogginnleggå eller oppdateringsmailene komma hvis di ska, og eventuelle julakort som ikkje rekkes nå, kan komma i mars. Kanskje :)

Eg springe te skolen nå, glad og takknemlig for at eg ikkje leve for meg sjøl, og at eg leve for någe så møje høyere og større, sånn at eg vett at eg kan bare leva I DAG, og gjør alt det Gud kalle meg te i dag. Te å bli i han, i hans kjærlighet.

For et herlig, enkelt og mektig evangelie.

Ha ei flott adventstid - nyt tiå og dagen som Herren har gjort!

Mariell<3

Så bra!

2011-12-05T21:52:00.001-08:00

Eg vil bare sei at eg har det ubeskrivelig bra. SÅ takknemlig!

Fantastisk helg med besøk og kvalitetstid med Øyvind og Annbjørg. Gode samtaler, dype samtaler, mye GØY og nydelig mat.

I gårkveld booka me norsk-kveld i bønnerommet, og va kanskje 30 stykker samla i bønn og norsk lovsang - barn og voksne :) Snacks og henging ittepå, rikt velsigna!

I dag va skulen ingenting aent enn fantastisk. Så fant me ut at me må nyta kver solstråle som e igjen, og tok lesing og kvalitetstid på strandå noen timer.

På onsdag komme mi venninna MARIELL på besøk!!! Å jøje meg! Å det e visst bare 3 mnd te eg ska hjem! :)

Me fant ut at rett nerfor her har di verdens beste sunnhetsbombe: Smake som is, men e kun lagt av frukt. Toppa med granola, jordbær, banan. Awesome lunsj!! :D

Me va litt uheldige med været på lørdagen, så eg fekk kje vist di DEN strandlørdagen, men satse på di tar det igjen på Maui :)

Og eg har kje bilder fra båtturen og snorklingå, men det får komma når Ø og A har komt seg heim og i orden, og kan senda meg sine :) Det va jaffal GØY!

Søndagsbrunsj :)

Det E faktisk ikkje så dumt å ha dette som søndagsfrokost-tilværelse :)

Kjekke norske jenter!

Hvis du e på Hawaii og ser ei skilpadda (någe du ganske sannsynlig vil gjør), så IKKJE ta på an. Du risikere 1000 dollar i bot :)

Hæælig! :)

Halleluja!

2011-12-03T02:00:00.001-08:00

Store under, fantastiske venner, utrolig skoledag, BESØK av Øyvind og Annbjørg, julepresang med RISGRØT, pizza, is, kaffi og Jesus. KOR velsigna!

Eg går på ein kul skole, eg har ein kul Frelser. Bibelsk forklaring kan gis hvis nødvendig. Forresten, kul e kanskje ikkje et bibelsk ord. Eg har ein STOR frelser! :)

Eg har fått någen midlertidige koreansk-amerikanske besteforeldre - Younghee og Samuel. Eg traff di ei natt i bønnerommet, kor di leda koreansk lovsang, og EG va ca den einaste som kunne synga med og prisa Gud i sangen, fordi di herlige Sangboken-tonene gjorde det mulig for meg å synga med av full hals på norsk :) Dagens lunsj va ein meget takkverdig date!

1. desember!

2011-12-01T09:57:00.001-08:00

Jammen e det advent og desember! Utrolig og egentlig ganske forståelig, men nytbart!

Eg savne på ingen måte vinter, og syns at når gradestokken krype ner mot 20 så blir det i kaldaste laget, men eg hadde ikkje forakta någen vinterdager hjemma i vante juleomgivelser. Men alt te si tid - eg nyte denne tiå det eg kan! :)

All takknemlighet går te Mor, som kom med PAKKEKALENDER te meg. Ikkje visste eg at adventskalendere e ein luthersk og til dels europeisk tradisjon, men nå ser eg ennå mer kor priviligert eg e!

Denne ukå har gått heftig i ett, og eg har ca ikkje fått sjekka mailen. Men der e så møje velsignelser og gleder kvar einaste dag, så sjøl om eg ikkje får delt så mye som eg sko ønska, gjennom blogg, skype og facebook, så prøve eg å leva dag for dag, og takke for alt eg oppleve og alt som Gud gir! For ein nåde og velsignelse!

I dag ankomme min kjære bror og svigerinne, Øyvind og Annbjørg, Hawaii! Si eg har skule i dag og i mårå, tar di kjøreturen rundt øyå i dag te i mårå, og så får eg henge med di fra i mårå te søndag, då di reise videre te honeymoon-øyå Maui. SOM EG GLEDE MEG!!

Takk Gud for uendelige velsignelser!

Livet på campus e forresten og utrolig spennande med at eg treffe nye folk heile tiå. Di siste ukene har eg fått snakkt ein del med norske folk, og du så mange skatter der e i Guds rike. Eg digge at han bruke ei øy på verdens ende, te å forena folk fra heile verden - både med folk fra eget land og med mennesker fra resten av heile verden. STORT!

Søndag fekk eg henge med ein gjeng på biltur. Halvannen time kver vei - 6 stk i femmannsbil :) Herlig. Me gikk tur, kom ner te denne mektige svarte sandstrandå midt i havgapet, spelte monopol deal i vinden og nøyt livet i det fri! :)

Norske, herlige venner! :)

I går va Japan-teamet på dessertnight hos skolelederne våre, Johnni og Jenni. Applecrisp, is og kaffi. MAGISK!

Nå må eg springa på skolen, 3 min igjen! Herlig liv :)

Jeg vil love Herren!

2011-11-28T18:13:00.001-08:00

Jeg vil love Herren til hver tid, hans pris skal alltid være i min munn.

Min sjel skal rose seg av Herren. De saktmodige skal høre det og glede seg.

Pris Herrens storhet med meg, la oss sammen opphøye hans navn!

Jeg søkte Herren, og han svarte meg, han fridde meg fra alt det som forferdet meg.

De så opp til ham og strålte av glede, og deres ansikt rødmet aldri av skam.

Denne elendige ropte og Herren hørte, han frelste ham ut av alle hans trengsler.

Herrens engel slår leir rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem.

Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham.

Frykt Herren, dere hans hellige! De som frykter ham, mangler ikke noen ting.

Sal. 34,2-11

"I will love you, Lord my strength

I will love you, Lord, my shield

I will love you, Lord my rock

Forever all my days, I will love you

Hallelujah, our God reigns

Forever all my days, I will love you"

I ham var liv, og livet var menneskenes lys. Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det.

- Kem vil vel ikkje elska ein som Herren? Koffer velge folk mørket framfor Jesus? Koffer må eg kvar dag PRIORITERA tid med Jesus, i stedet for at det blir det enklaste og mest naturlige og bruka tid på? Kem vil vel ikkje ha någe som e så godt som han?

Smak og kjenn at Herren er god. Om du ikkje har kjent det någen aen plass, kom te Hawaii. Du vil aldri igjen ønska ein dag uten å komma framfor Guds trone. Der e der lys, glede, håp, kjærlighet og fred.

HALLELUJA!

Takknemlig!

2011-11-24T23:37:00.001-08:00

Då har eg feirt min første Thanksgiving Day og eg sitte igjen med enorm glede og takknemlighet i hjerta. Dette e definitivt ein tradisjon som e komt inn i livet mitt for å bli!

Når me gikk te frokost i morges, va det nesten 17. mai-følelse og høytidsstemning. Superfrokost som va utrolig god, sjøl om det på ingen måte slår norske varme rundstykker, egg og rekesalat :)

10.30 va der fellessamling i Ohana Court, kor me bare kom sammen med heile campus og takkte Gud. Lovpriste hans store navn, og blei minna av Darlene Cunningham, kor møje me har å faktisk vær takknemlige for.

Omtrent i ein time før fellessamlingå va der fest og kalas på rommet vårt, kor me bytta kjoler, sminke og krølltanger, og me blei riktig fine om eg ska sei det sjøl :)

Ittepå gjekk familien CommTrans opp te "huset vårt", klasserommet vårt, og hadde tidenes saligste takke- og bønnestund der. Takknemlighets- og giverånd blei virkelig utøst imellom oss, og det va ingenting aent enn salig.

Kl 1 va det vår tid å stille i middagskø, og me fekk tallerker med kalkun, stuffing, potetstappa, green beans og nydelig salat opp. Og pumpkin- eller eplepai, men det droppte eg, og godt va det. Tror kje eg har vært så mett siden sist jul :)

For ein gledesdag, så utrolig møje me har å vær takknemlig for! Kor ofte leve me ikkje som om livet e halvkjedelig og halvtomt, i stedet for å se alle di tingå me faktisk har å takke og glede oss øve. Dette blei jaffal ein oppvekker for meg!

Resten av dagen har bare våre HERLIG. Me hadde masse photoshoot itte middag, dessert og kaffi, og så stakk me te et av rommå i di nye bygningene, for der har di eget rom med kjøkken og stua. Så gjorde me ingenting annet enn å ligga på golvet og prøva å bli kvitt stapp-mett-følelsen mens me snakkte, i et par salige timer. Så rakk eg ein magisk joggetur aleina før det blei mørkt, og såg ein nydelig solnedgang, om ikkje ner i sjøen, men ner i skyene.

Og nå sitte me igjen i denne stuå og nyte livet. Fantastiske venner, julemusikk og kun avslappa stemning. Kortlaging, pusling og deling av kultur, tradisjoner, drømmer, livet og Jesus.

Takk Gud!

Middagskø :)

For noen folk!

Abby og Sandra

Abby og Jennie

Meg og Mikaela :)

Mika, som e min teamleder til Japan, med Steven og lille Margo <3

Cambodia-team!

TAKKNEMLIG!!!

Romchill!

Ekstra dessert (eller bare spart fordi middagen tok for mye plass:))

Me tror jammen på ein mektig skaper, som kan skape så flotte mennesker!

Eg har begynt ein ny livsstil med å dressa opp - skjønne kje koffer me i NLM-Norge gjør det så lite, det e jo kjempegøy! :)

GØY!! :D

Norge i mitt hjarta <3

Joggeturer aleina e sjelden høyt akta glory-tider! Vekk fra campus, få luft, få svetta litt, ver aleina OG bruka tid med Gud. AMEN :)

Takk Herre

Eg kan ikkje takke nok, glemme så ofte det små som utgjør det store.

Til og med mat kver dag e ingen selvfølge, og likevel takke eg kun når maten e uvanlig god.

Takk for fantastiske foreldre, som har ført, og fortsatt e med, der eg e i dag.

Takk for oppvekst og at eg får leve i et land med frihet.

Takk for trygghet.

Takk for enorm godhet. Jesus, du har frelst meg, og det e størst av alt. Men så har du i tillegg gitt meg enorme mengder kjærlighet i mennsker rundt meg, særlig DIN familie Jesus. Øve heile verden, venner og familie som eg har fellesskap med, og som eg får vandre sammen med te Himmelen, vårt egentlige og virkelige hjem.

Takk for skjønnhet uten like, i ein verden som ikkje kan ses fullt ut, med hav og himmel, fjell og daler, sjokkerende mørketid i snøland, og ubeskrivelige solnedganger på ei øy midt i Stillehavet, der det aldri blir kaldt.

Takk for mennesker hjemma, som fylle meg med gledesnyheter som bare kan jublas over. Som sende meg oppmuntringsmeldinger, som følge med meg, ber og tenke på meg.

Takk Gud, for at du gjør under og virke i verden i dag, og vise at du e SKAPER og HERRE OVER ALT. Under, små og store, hverdagslige og utrolige, ubegripelige.

Takk Gud, for at eg har alt å takke for. For at eg har Jesus, som virkelig e alt, Veien, Sannheten og Livet.

"Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg."

Og JA! Takk for fri fredag, lørdag og søndag. Ubeskrivelig!!

Thanksgiving og etterlengtet helg!

2011-11-24T00:34:00.001-08:00

I mårå har me FRI, og eg takke Gud for fire dager uten skole eller workdutie. Eg ska få KVILA!

Og eg fryde meg øve at i mårå ska eg få oppleve den berømte Thanksgiving-dagen i USA. Oppdateringer komme. Men i dag hadde me community outreach; eg e med ei gruppa som kver onsdag drar å hjelpe te på et middagsutdelingsprosjekt te litt vanskeligstilte folk. Og i dag va det Thanksgiving-kalkun med stuffing, potetstappe og alt det rette. Og eg må sei eg glede meg te i mårå! :)

I dag spiste eg forresten lunsj med flotte Lise, som eg trist nok bare såvidt har rukke å bli kjent med, før hu drar på outreach i mårå, te LA og så videre te Sør-Afrika. Når ein blir kjent med nye folk på campus, så e sjansen stor for at di e norske, men når det e folk som denne damå så e det kun ein velsignelse! :)

Og Crystal kan eg fortsatt henge litt med før eg drar te Japan! Det e så fantastisk her, at der e alltid nye folk å møte og lære av :)

Før middag fikk me oppvisning - Amerikansk nasjonalsang og hulahuladans. Eg glede meg te i mårå! :)

Gleder!

2011-11-21T21:01:00.001-08:00

Foruten workdutie så inneholdt denne helgå meget store gleder. Eg takke Gud for at der va overskya heile helgå, så kunne eg la vær å gå på strandå med god samvittighet :)

I stedet har eg hatt et flertall av fantastiske facetime/skype- og chatsamtaler med diverse gledeskilder, og hatt herlige dater med Tiina, roomies og Jesus.

Og mine kjære romvenninner har funne ut at di fusste reise om mindre enn 3 uker, så me tenkte me måtte få mest mulig nytelse og feiring av jul sammen. Resultatet va at julatreet kom opp i går :) Men egentlig e det litt fint - for 3 dager si va det fortsatt september og sommer i midt hode, så eg trenge någe som kan fortella meg at det faktisk snart e DESEMBER!

Takk Gud for teknologi - når bildet tikke inn på mobilen natt te søndag og eg våkne te dette synet, e det jo nesten som eg har fått opplevd herligheten på Bøfjellet sjøl :)

Ja, her va det plutselig et bilde fra Open Mic på fredag :)

Julå komme jammen ennå tidligere i USA enn i Norge! Hjelpes!

Meg og Tiina nøyt ein kaffi og smoothie på vei te Target og koste oss med good tid i butikken, te å kjøpa diverse juleherligheter te den eine og den andre :) Workdutievenner e kje så domt, så har me pause samtidig! :)

Kor fantastisk e det kje å komma tebake fra ein lang dag på kjøkkenet, te SÅNNE folk på rommet? :D

Juletre på vei!

Yeah! :D

Uten ord.

2011-11-19T02:25:00.001-08:00

Salig. Eg tror det e følelsen eg har nå. Har kje så masse ord, eg bare kvile i Guds rike velsignelse og fantastiske nåde.

For å praktisera min nyoppstartede memoreringslivsstil:

Da han så folket, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg og hans disipler kom til ham. Han tok til orde, lærte dem og sa:

Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres.

Salige er de som sørger, for de skal trøstes.

Salige er de saktmodige, for de skal arve jorden.

Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.

Salige er de barmhjertige, for de skal finne barmhjertighet.

Salige er rene av hjertet, for de skal se Gud.

Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.

Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres.

Ja, salige er dere, når de spotter og forfølger dere, og lyver altslags ondt på dere for min skyld.

- Tenk at alt dette e mitt. Bare av nåde.

Eg har fått litt bilder fra sist, så eg slenge ittpå litt random :)

Fusst fra Ladies Night - fantastisk velsignelse og gledesdag!

Norske Sandra, finske Tata, Tiina, Henna og meg

Flere norske og finske jenter - Scandinavian girls!

Du, som me spiste is! :)

Og dette va bare tilfeldig matching i ein ikkje-vanlig farge som me fant ut på Ohana Court-møtet i går kveld - som forresten va fantastisk godt, bibelsk, oppløftande og velsigna :)

På onsdag spiste me sushi ute! Herlig, godt og billig :) USA e likbart, sjøl om det e litt dyrt på Hawaii :)

Hawaii's solnedgang blir eg aldri trøtt av, så det skade aldri å slutta med et sånt bilde :)

.Ei fantastisk skoleuka med Johannesevangeliet, Jesus og ein meget dyktig, stødig og ydmyk teolog, hadde me kvalitetsettermiddag hos Henna. Avslapping med bok, bønn og deling av spørsmål, svar og visdom.

Så har det vært Open Mic-night, og på nytt fekk campus' utrolig mange talenter velsigna oss med 3 herlige timer med flotte ord og toner.

Og nå har eg såte altfor lenge oppe for endelig å få te ein samtale med Maria på skype. Kor godt teknologiverden nå enn e utvikla (og det e jammen ikkje sjelden eg takke Gud for at eg bor på Hawaii i 2011 og ikkje for ti år si, uten iphone og mac og internett), så har det jammen ikkje vært lett for meg å holde kontakt med andre enn mor og far. Igjen - facetime og iphoner har funka meget glatt, men skype e litt verre. Vettkje om det e Fjellheim eller UofN. Men nå har me jaffal endt opp med chatting av ting som kunne vært gjort MØJE fortere om skype fungerte greit nok! Me ber Gud om bedre internett og 1 stk ekstra iphone :)

Men me har snakkt, og i dag ringte eg min kjære venn Ellen og fant ut at hu va i live og i beste velgående på sin bursdag på La'Bri bibelskole. Ane kje kor dyr den samtalen va, men det e merkelig at me kan vær midt på Hawaii og England, og ikkje ha mulighet te å kommunisera nesten, si Ellen bor langt uti gokk uten internett på campus :) Men, HAPPY BIRTHDAY ELLEN!

Forresten, plutselig ende eg om i Kina igjen i nærmere framtid! :)

Lær meg, Herre, din vei. Eg vil vandra i din sannhet. Gi meg et udelt hjerta te å frykta ditt navn.

- Og nå e eg klar for siste workdutieweekend, 3 på rad! Neste helg e det Thanksgiving og langhelg, og det blir virkelig fantastisk! Og så e eg klar for frihelg og mottakelse av Øyvind og Annbjørg i desember (forresten, det e på alle måter heilt uforståelig at det snart e advent! men det for me ta ein aen gang!)

Glorymandag!

2011-11-15T00:01:00.001-08:00

Dagen må bare beskrives i sin helhet, før eg går te sengs og frydes i drømme over herligheten :)

05.00 begynte dagen i bønnerommet, og for ei velsigna stund. To norske på campus hadde lovsang, og någen sanger på norsk, så det va ei meget velsigna stille tid :)

Joggetur 06 gjekk som smurt, og eg e så velsigna med to fantastiske venninner som får meg te å jogga til og med lengre enn eg tror eg klare :) og halve turen bestod av bønn og takkesang te Herren, for å minnas hans storhet!

Læreren vår denne ukå e John, min skoleleders, far John Gillespie Snr og det e på alle måter meget fantastisk. Doktorgrad i teologi, bare fordi han har levd et liv med ønske om å få se mer av Jesus. Ei herlig annerledes uka, med litt mindre sprell og litt mer NLM-preg :)

Så ville han at me sko lesa heile Johannesevangeliet te i mårå (sjøl om me sikkert har lest det 4-5-6 ganger i løpet av DTS;)), og meg og Mikaela heiv oss på. Me tok på oss bikini og leste halve Johannes i fantastiske strandtilgivelser ette skolen.

Så leste me resten i bønnerommet, då der e felles bønn og lovsang der kvar mandags kveld. Og så fekk eg henge meg på Mikaela, typen Andreas og Tatu te ein fantastisk herlig avslappande avslutning på kvelden downtown. Ein smoothie, kjekke (forstår kje at eg ende opp med å bare henga med finske, eg tror eg må sjekka det landet litt mer opp:)) folk, magisk temperatur og fantastisk bølgeutsikt.

BLESSED!

Ja, der e forresten ei ripa i lakken. Sjøl om rommet vårt va STRØKET, så fekk me faktisk ikkje godkjent! Tror det va vinduene eller någe så trengte litt mer skikkelig vask, men heldigvis hadde eg gjort min jobb med dusjen :) Satse på det går gjennom i mårå!

Hjemmelekser e kje så galt når dette e omstendighetene :)

Veldig lite NLM og bedehus, men å kor eg føle meg heima her. Dette e bønnerommet mandag kveld.

"Pris Herren, påkall hans navn! Kunngjør blant folkene hans store gjerninger! Syng for ham, lovsyng ham, tal om alle hans under! Ros dere av hans hellige navn! La dem som søker Herren, glede seg i sitt hjerte." AMEN

Hæælig med skandinavere!

- Nå mangle eg bare følelsen av å bada i sol og Stillehavsutsikt på dagen, eller nyta lyden av bølgene og det fredfulle synet av Stillehavet på kveldstid. Men det får dokk få gjennom egen Hawaii-tur :)

Helg e kje feil på Hawaii heller :)

2011-11-13T23:32:00.001-08:00

Itte ein meget oppmuntrande kommentar på forrige innlegg, glede eg meg øve å ha litt tid te å blogga nå igjen :)

Denne helgå, som sist, har vært heilt fantastisk. Siden min kjære bror og svigerinne komme på besøk (!!:D) fussta helgå i desember, hadde eg workdutie og denne helgå, for å kunna få fri når di komme. Så det har vært mye kjøkken og ikkje så møje søvn då me begynne meget tidlig, men kjøkken e gøy :) Kjekke folk og veldig ok arbeid! Kjekt å servere frukt te 3-400 stk en herlig helgemorgen :)

Men utenom det har eg og fått gjort møje aent kjekt. Fredag dro meg og Ulla te Walmart for å gjør litt nødvendig innkjøp (eg har kjøpt någen kjoler som må sys inn, någe som e mulig å få gjort si eg har dyktige og hjelpsomme romvenninner :) Så eg måtte gå te innkjøp av nål og tråd!) Ettepå stakk me på Starbucks og der va me ikkje aleina fra universitetet (det e ca umulig å gå någen plass som helst uten å treffa folk herfra:))

Kvelden blei heilt fantastisk. Me hang oss på 3 herlige jenter, og fekk ei salig stund med kaffi, høytlesning og prating om Jesus og Bibelen, og livet generelt. Før me gjekk tebake tok me nesten ein time utforbi og hadde ei viktigere og saligere bønnestund enn eg har hatt på lenge. Kor velsigna!

I går haika me te Magic Sands beach mellom kjøkkenjobben, i dag va eg noen timer på strandå ner i byen. Ubeskrivelig fantastisk måte å slappa av på, utrolig kjekt når halve strandå består av kjente folk fra universitetet, og spesielt kjekt når været har vært finere enn på ukevis. Sjelden blå dager - og det i ei helg! HERLIG! :D

Ellers har eg fått mye tid med Jesus, og bare fått kvile og være i hans gode nærvær - gjennom lesing, bønnerommet og lovsang. Kor godt å få tro på någe som e så møje mer enn religion, kor ting bare e streving og et håp om å få det te. For ein nåde at eg bare e elska av universets Gud, og at han har behag i å vær sammen med meg, og at han vil gi meg råd og visdom for alle dager. Visdom til liv og overflod, fordi eg leve for Hans navns skyld! Universets skaper, Kongenes Konge. Takk store Gud!

Nå har me akkurat hatt (at me gjorde det på ein søndagskveld e i mot alle mine prinsipper, men det va ganske gøy då, så det får heller gå:)) mid-term-cleaning på rommet. Itte workdutie kom eg te et rom som va temmelig kaotisk, men nå e det så reint og fint at me nesten ikkje tør pusta! :) Sjøl om me bare har vært her halvannen måned, va det fantastisk å få skrubba dusj og do, støvsuga alle krinker og kroker, ta ut alle klær og hyllegjenstander for å tørka støv, og få skikkelig orden på ting. Nå kan me sova godt i natt! :)

Takk for fantastiske romvenninner som gjorde at rommet blei knallreint, og at me hadde det FUN mens me gjorde det! :)

Nå e det natt for ei trøtt kjøkkenjente :)

- Må forresten gratulere min kjære far med Farsdagen. Eg savne heima. Eg ringte di i morges, men hadde ikkje så møje tid. Rakk å få med meg at mor og far, mormor, jostein og randi hadde farsdagsfeiring heima med mor sin søndagsmiddag og kaffi.

Dokk savnes. På ein god måte :) Ikkje et smertefullt tåresavn, men et godt savn - eg e gla i dokk! Og eg glede meg te mars og familiepåske :) Og te ein facetimesamtale som vare lengre enn 4-5 minutt!

God natt!

Eg hadde så enormt lyst te å fanga inn den stunishing beautinessen fra strandå i går, men det gjekk kje. Bare opplevelsen av Guds vakre natur e heilt virkelig og reell! Men ja, det e herlig, eg nyte kvart sekund!

Søndagskaffien i 11-tiå hos Mormor må eg venta någen måneder med ennå, men flotte jenter funke det og! :)

Lett perfekt rydda baderomsskap!

Hæælig!! :)

So little time.

2011-11-10T23:24:00.001-08:00

Eg lære og øve meg i gudsfrykt. Gud har gitt meg 24 timer i døgnet, og han meine kje at eg trenge et sekund mer. Og i tillegg meine han eg ska ha 7-8 timers søvn kver natt, så eg kan ver fullt opplagt og lærbar på dagtid - her trengs di timene virkelig! Og han e jo Gud så hvis han har sagt det så e det vel sånn.

Eg sko nå fortsatt ønska eg hadde litt mer. Denne ukå har eg ca ikkje sjekka facebook, og samtidig ikkje fått lest nok i Bibelen og komt langt nok i bokå me lese på skolen for tiå.

Men det går fint, i et evighetsperspektiv har det egentlig ikkje så møje å sei :) Og nå e klokkå 21.01, og si eg har funne ut at når det fusste eg gjør når eg står opp e å ha ein glorytime med Jesus, så begynne virkelig dagene og livet å se annerledes ut, så e eg ca nødt te å legge meg på denne tiå. 04.45 e ganske tidlig egentlig. Men ganske flott, superfantastisk rett og slett! :)

Men derfor ska eg gå snart. Ville bare gi litt livstegn. Eg savne det. Savne full oppdatering fra Norge i nord og sør, fra familie, venner og bekjente. Å oppdateringsmailen og skypesamtaler e hallelujatid, men Jesus og nåtid på Hawaii fusst.

Men eg har det bra her. Fantastisk. Nyte kvert sekund i fulle drag.

Eg sko fortella om helgå, men tror eg droppe det. Full oppdatering får me ta i himmelen - eller på Rennesøy te våren. Men når guttene lagte Ladies Night te alle jentene på Com.Trans på fredag - det va velsignelse over ende. Me dressa opp og gjekk te dekka bord, fulgt av ein broderlig kavaler med skjorta. Blei diska opp med vann, is med topping og kaffi. BLESSED! Å det kulaste av alt e at me virkelig e prinsesser. Prinsesser i slottet te kongenes Konge. O store tid! Men eg har bilder fra dette, må bare få tak i di fusst :)

Sånn ellers. Eg drar te Japan 24. desember. 24., merk deg datoen. Det kan bli ein merkelig jul. Og me reise FRAM i tid, ennå verre. Over 20 timer. Men eg e spent - meget :)

Tirsdag va ein herlig dag. Me va ein gjeng som tok med oss bøkene i plassen for å bli på campus, stakk innom Farmers market og slappte av med pieren et par timer før middag. Svømming i stillehavet e virkelig undervurdert!

På kvelden hadde me relationshipnight. 4 herlige par i alle aldre stilte gladelig opp te å svara på anonyme spørsmål - og sjøl om eg ikkje lurte på så møje på forhånd så lærte eg ein heil haug! Og eg har virkelig lyst te å gifta meg - Gud sa jo det va godt! :)

Eg måtte bare ta bilde når me jogga på onsdags morgen. Vulkantoppen ser me nesten aldri klart, pga den e der nesten alltid tilskya deler av dagen. Eg vettkje om mor og far fekk se toppen eingang.

Og på onsdager begynne kje skolen før 9, så eg hadde ei glory bibelstund UTE denne morgenen! :) Kor ofte e DETTE stedet for kvalitetstid med Gud?

Himmel og fullmåne har me jaffal hjemma og, men det e ekstremt kult å få sånne åpenbaringsøyeblikk her og. Det e jo samme månen dokk ser hjemma i mårå hvis der e klart!

Og to ganger i ukå har me small group med outreach-gjengen. Så her e mine Japanfolk - og ein av våre herlige medlemmer kjøpte is te alle i dag!

Men nå e klokkå 21.16. GOD NATT!

"Mitt barn, hør på en fars tilrettevisning og gi akt, så dere kan lære klokskap!

For god lærdom gir jeg dere. Mine bud må dere ikke forklate.

For da jeg var sønn hjemme hos min far, da jeg var liten og min mors eneste barn, da hunerviste han meg og sa til meg: La ditt hjerte holde fast ved mine ord! Hold mine bud, så skal du leve. Kjøp visdom! Kjøp forstand!

Glem ikke min munns ord og vend deg ikke bort fra dem! Forklat ikke visdommen, så skal den vokte deg. Elske den, så skal den være ditt vern.

Viktigst er visdommen. Kjøp visdom! Ja, kjøp forstand for alt ditt gods! Sett visdommen høyt, så skal den opphøye deg.

Den skal bringe deg ære når du favner den. Den setter en fager krans på ditt hode, den skal rekke deg en herlig krone. Hør, min sønn, og ta imot mine ord, så skal dine leveår bli mange.

Jeg lærer deg visdommens vei og fører deg på rettvishets stier. Når du går, skal ikke noe hindre dine skritt. Når du løpet, skal du ikke snuble. Hold fast ved min tilrettevisning, slipp den ikk! Bevar den, for DEN ER DITT LIV!" Ordspåkene 4,1-13

WOW. E det løye at eg har det fantastisk her? Jobben min e å kjøpa visdommen, bruka tid med universets Gud som skapte med visdom stor nok te å få te et enormt univers og unike mennesker. E det løye at bibellesing e blitt glorylesing, og tid med Jesus ikkje lenger e kjedelig eller tiltak?

O nåde stor.

Amen

Gud e god.

2011-11-06T23:17:00.001-08:00

30102 skritt. Herlig søndag, herlig helg. More updates to come.

November. Vinter. Merkelig. Tiden flyr.

2011-11-02T19:51:00.001-07:00

Å eg bruke dagene på å bare bli bedre kjent med Jesus og dykka dypere og dypere ner kjærlighetskilden, THE kjærlighetskilde.

Å foruten herlige, heftige skoledager med lovsang, bønn og tale, så skjer der masse aent der Jesus lar meg lære han å kjenne i praksis, i mitt daglige liv. Du verden for et liv, å få vandre i fotsporene te universets skaper og the lover of my soul.

Som å vaske rommet og badet… Som e ganske skittent itte at 8 jenter har brukt det ei uke, og kanskje dusja 2-3 ganger te dagen. Og når ingen bruke sokker og bare klikk-klakksko så ja, så hjelpe det kje akkurat på.. :) Men på skolen denne ukå har me sett på koss et samfunn med Himlenes rikets kulturelle verdier som standar hadde vært, og det ville vært.. nettopp himmelsk. Og någe av det mest revolusjonerande Jesus bragte te jord som ein del av at han va lys i mørke, va et tjenersinn - som vaska føtter og som førte te død for menneskets synd.
"Gud, la meg ikke søke så meget å bli tjent som å tjene!"

I går fekk me plutselig vita at me hadde obligatorisk skole 18.30. Det viste seg å vær humorfilm i kinosalen. Kunne fått verre obligatoriske skolekvelder :)

Så e der uendelig mange steder her te å stå aleina i ro og pris på bare pusta inn godheten fra min himmelske Far, og gi han takk og pris for alt han e og gjør!

"Når jeg ser din himmel, dine fingrers verk, månen og stjernene som du har satt der. Hva er da et menneske at du kommer han i hu, en menneskesønn at du ser til ham!" For ein nåde!

Og eg kan ikkje få nevnt nok at eg har blitt glad i å jogge. 50 min kl 06.00 har faktisk begynt å bli likbart - når dette e utsikten og jentene som hjelpe meg med å komma meg ut e fantastiske! :)

Nå ska eg på outreach med Japan-gruppå. Henge med kids og dele ut mat te ei vanskeligstilt folkegruppe i byen. Ittepå ska me ha is og pizza hjemma hos Mika, for å feira at Jase fylle 24. For någen outreach-ledere, for et team!

Hawaii hilse! :)

1 måned!

2011-10-30T00:31:00.001-07:00

Wohoo! Eg har vært på Hawaii ein måned og her komme ein superkjapp statusoppdatering:

Mor og far reiste i går, og ukå sammen med di va velsigna utover alle grenser. Eg e uten ord. Tårene og klumpen i halsen eg både såg og kjente når di sko reisa, fekk meg te å innse at eg på langt nær har skjønt den uendelige verdien av så flotte foreldre. Og pakkekalenderen, foruten fantastiske bilder og minner, samtaler, måltider, lese- og bønnestunder, gjør at eg bære kjærligheten og takknemligheten frydfullt med meg inn i di neste 5 månedene uten mor og far - sjøl om savnet e stort allerede!

Takk for di dokke e!!!

Gradestokken vise 26 grader, og eg e på ingen måte lei av været eller temperaturen - kvart over 9 ein lørdags kveld.

I dag har eg hatt ein etterlengta heildag på strandå, sammen med fantastiske jenter + ein heil skare universitetsfolk som dukkte opp.

Endelig har og eg fått med meg den berømte haik-med-ein-truck(pickup)-og-sitt-på-lasteplanet-opplevelsen - og itte 5 sekund fekk me napp! :)

Finland-girls! <3

Og bare halve helgå e gått…! :)

Men det viste seg at det e kje ALLTID det går så fort å få haik. Men me klarte å gå någen skritt på veien sjøl, uten at me døde av det :)

- Dagen blei avslutta i bønnerommet, to timers avslutning på ein 24-timer-i-strekk bønne- og lovsangsstund. Eg har kje vært der 24 timer, men eg har vært der mange. Mange flerne enn eg hadde sett for meg, trodd at eg ville, at eg orka. Der e någe merkelig med Jesus...

Se for deg den perfekte kjærlighet. Kjærlighet som e tålmodig, velvillig, uten misunnelse, kjærlighet som ikkje søke sitt eget, som ikkje gjemme på ondt. Kjærlighet som tror alt, som håpe alt, som tåle alt. Som tror på DEG, som håpe på og ØNSKE DEG og som tåle deg. Ja kjærlighet som ELSKE DEG, akkurat sånn som du e. Og attpåtil så komme kjærligheten fra ein innflytelsesrik og mektig person som bare gjør at alle andres meininger og tanker ikkje betyr någe, for kem kan målas opp mot ka denne personens ufeilbarlige, endeløse og absoulutt tilstrekkelige kjærlighet?

… Ein sånn kjærlighet har eg bare fått kvila i, vær i, dykka dypt ner i det siste døgnet, i timevis, natt og dag. Og eg ser at eg elske. Fordi HAN elska meg fusst. Elske Jesus, elske verden. Elske mennesker. SÅ VELSIGNA!

Så velsigna siste måned…

Margunn

Nytbare dager!

2011-10-23T22:40:00.001-07:00

Itte at eg kom te Kona har eg bare sett mer og mer kor glad eg va for at mor og far sko komma på besøk. Men likavel hadde eg ikkje høye nok forventninger te kor stor glede det skulle bli å få di hit! Det kan bare nevnes i ett ord: Fantastisk!!

Nå sitte eg i bilen på tur rundt Hawaii Big Island.

Mor og far kom til lunsj på fredag, og første ettermiddag og kveld ble bare nydt i Kona. Massemasse prating, tur neri sentrum og ein fantastisk fredagspizza - tror sjelden eg har satt så stor pris på ein god pizza :)

Lørdag henta me ein leiebil, så nå har me vært på tur i 2 dager. I går kjørte me nordover; te vår fortvilelse bare i Hawaii's vulkanørkenlandsskap. Me campa någen herlige timer på ei strand før me kjørte litt videre te et landskap som heldigvis slutta å vær ørken, og spiste middag i Waimea - et ganske stort landsbysentrum in the middle of nowhere.

Etter ein herlig søndagsfrokost kl 8.00 tok me ut og kjørte sørover - heldigvis i et totalt annerledes landskap enn i går. Me va innom og såg Vulkanen og røyken derfra, og så stoppte me på Black Sand Beach. Svart sand e meget spesielt - mor fekk ikkje lyst te å bada :)

Så dro me te Hilo som e, tror me, blant di største byene på denne øyå. Me vasste i strandkanten i Hilo Bay, gjekk ein tur i ein utrolig vakker park og tok ein kaffi i byen før me kjørte videre.

- Det rareste mens eg sitte her og skrive e at Hawaii Big Island e umulig å beskrive. Der e 5 mer eller mindre aktive vulkaner på øyå, og derfor har du deler av landskapet som kun e svart, brunt og kjempestygt. Så når me alle ankom flyplassen lurte me på kor i all verden det va blitt av den tropiske idyllen….

Men nå har me kjørt store deler av øyå rundt, og e på vei tvers over på vei tilbake te Kona. Plutselig e der kjempefrodig og regn, plutselig e der øde landskap. Plutselig ser me ut på et nesten 4000 meters høyt fjell, og luftå utenfor e kjempekald, landskapet e supergrått. Så e det plutselig sol og varmt og vakkert, og plutselig e du midt inni ein liten 70-talls landsby, med banan- og kaffigårder om kverandre. Sjeldent, merkelig, vilt og vakkert. Bildene får forklare resten.

Jubel og glede!

Kaffi på Lava Java :)

Strandliv!

- Spesielt? Ja.

70-talls liv midt inni gock. Både hus, biler og bensinstasjoner

Black Sand Beach

Vulkanen!

Turklubben :)

- Og best av alt. Eg har skikkelig fått fortalt om alt det store her på DTS. Eller, om Jesus, og alt som eg har lært her om han. Takk og pris te Han som e vårt alt, vår frelse og vår frihet. Samen har me fått dele evangeliet - og fått skue ennå mer inn i herlighetens frelse som me får leve i! Halleluja!

Trøtte og mette blei turen avslutta med Thaimiddag her i Kona. Nå ska me ta litt campusomvisning og så e me klare for skule i mårå! :)

God natt!

Livet er...

2011-10-21T01:08:00.001-07:00

- spennende

- rikt

- mangfoldig

- følelsesmessig opp og ned

- stort

- trygt - "Herren e min hyrde, eg mangle ingenting!"

- velsignet

Ja, det va litt beskrivelser av di siste dagene.

Vanskelig å beskrive, så mange mange øyeblikk e eg bare WOOOW øve ka liv eg egentlig leve. Ein Gud som leve, som elske meg og som kalle meg barn. Ein Gud som virke i dag, som til og med e den samme som på Bibelens tid. Ein Gud som elske meg SÅ høgt at HAN BLEI MENNESKE OG DØDE FOR Å KUNNE VER SAMMEN MED MEG I EVIGHET.

Ein Gud som har gitt seg et evig livsens ord - ein Bibel som har svar på alle livets spørsmål. Et svar på alle problemer - ein frihet som rekke over alt, ei kraft som står øve alt aent.

Ja, eg e overwhelmed. Samtidig e jo det fantastiske at dette ikkje e någe nytt; Jesus frelste meg på Rennesøy. Og svaret e det samme: JESUS - veien, sannheten og livet.

Men då når eg vil fortelle om Guds storhet så virke det av og til som det ikkje e noe stort, det e jo bare det samme gamle. Men nei, det e kje det.
Herre, åpne øynene våre igjen og igjen og igjen, så me FORSTÅR din herlighet, kor stort HÅP du har kalt oss te, og kor STOR DIN KRAFT e for alle som tror. Kor uendelig og tilstrekkende friheten og kjærligheten e.

DTS e ikkje svaret på alt. Jesus e. DTS e bare ein veldigveldigveldig bra plass for å gjenoppdaga sannheter som djevelen prøve å skjula, enten det e ved hjelp av personlige tanker og problemer, omstendigheter, situasjoner eller kultur.
Og Hawaii e jo som sagt veldigveldigveldig bra det og! :)

… og litt sånn random fra livet her borte.

Eg har begynt å lika å jogga! Iallefall så langt. Eg meine, virkelig lika det. Sånn at jogging på asfalt i stedet for aerobic eller bøfjellet faktisk e ganske ok :)
På onsdag va der litt overskya, så sjøl om eg skippa morgenjoggingen fekk eg meg ein over 7 km joggetur te kirkå eg har vært i på søndagene - for ein utsikt! (eg må bare få skrøyda litt av meg sjøl, Randi vett ka eg meine :))

Dette e Mika, min flotte staff- og outreach til Japan-leder. Me har one-to-one-date kvar tirsdag middag, og på den første daten tok hu meg ut på Taco Bell. SÅ velsigna, og SÅ takknemlig for någe aent enn campusmat :)

8 jenter på samme rom e fantastisk. Alltid någen å feks lakka negler med! :)

Flotte Rachel!

Alltid någen å bare henga med, snakka med og vær "sosiale" med, sjøl om ein sitte på face :) -Sara og Rebecca

-- og hvis du legge deg tidlig - alltid någen herlige mennesker i bakgrunnen å sovna te :)

- I kveld har me vært på stor-campus møte i Ohana Court, og Jesus møtte meg på ny med sin storhet. Himlenes rike e som ein som gravde i ein åker og fant ein skatt, og så gikk han bort i GLEDE og solgt alt han eide for å få råd te å kjøpa åkeren. Folk meinte kanskje han va ein dust, men han hadde jo funne ein SKATT. Selvfølgelig va det verdt det! Og han skjønte til og med verdien av det så mye at han GLEDA seg øve å selga alt!

Sjøl om verden kan sei någe aent så har eg funne ein skatt! Ein skatt som e verdt ALT. Og når någen prøve å lura meg te å tro at det ikkje e verdt det, springe eg på ny te Jesus og får hørra sannheten. Og eg ber om at han må åpna øynene mine så eg aldri aldri betvile dette igjen!

- Ette møte gjekk meg og Henna, ei fantastisk herlig finsk venninne, downtown for å ta ein velfortjent talk og frozenyoghurt - eg har verken kjøpt is, cola eller frozenyoghurt her før, så det va fortjent :) Å me gjekk hjem i øs-pøs regnvær. Har dessverre ingen bilder :)

Sånn ellers så skypa eg med Farmor og Farfar i går. For ein glede! Ganske random at det blei någe av, men det va KJEKT! Og di hadde masse godnyheter og eg fekk delt litt av Jesu herlighet som eg har sett mer av her :)

Og i mårå. DÅ KOMME MOR OG FAR :D

TAKKTAKKTAKK!

Glede! <3

Bilder :)

2011-10-17T10:30:00.000-07:00

The pier - vårt faste morgenjoggeturmål

Downtown

Eg e bare nødt te å ta med bildet for å få med den komplette søndagsfølelsen..

Sara's mor fylle året i dag :) Gratulerer!

Sunset!

Solnedgangene her e vanligvis någe av det mest utrolige som finnes. Ska se om eg får tatt noen bilder andre kvelder:)

- Eg komme meg jaffal når det gjelde bildene. Men nå som ting har roa seg ska eg bli litt bedre :)

God mandag!

Takk takk kjære gode Gud!

2011-10-17T01:03:00.000-07:00

Klokkå e 21.40 og eg e egentlig superklar for å hoppe i seng. Di fleste andre på rommet sove og der e stille og rolig - herlig! Men eg må bare få delt litt livshendelser før eg legge meg :)

Såg at det siste innlegget mitt va et gledens innlegg fra Hawaii. Men den siste ukå har vært litt tøff - sjøl om eg itte kvert som eg snakke med folk, finne ut at di aller fleste har øyeblikk kor di bare ønske seg hjem.
Men dagene e intenst fulle, eg har hatt eksamen i interkulturell (det va ikkje et superproblem, men det tok den fritiå eg hadde 2-3 dager), og me har begynt å landa litt her på campus. Ein begynne å komme over "hilse-på-folk-stadiet", og eg for min del har prioritert bibellesing, tid for meg sjøl og eksamen den siste ukå. Derfor har det vært någen litt kjipe stunder kor eg ikkje har visst heilt kem eg ska henge med - smalltalking med ein gjeng amerikanere e faktisk ikkje kjempeenkelt heila tiå.

Men nå i helgå har det begynt å gå oppover igjen. Eller, eg tror, nå e eg over "litt-sjokk-etter-den-overveldande-starten-og-alt-e-nytt-og-når-ting-då-begynne-å-roe-seg"-stadiet, og har begynt å slå meg te ro her og har det BRA! :)

Har forresten funne ut at eg ska te JAPAN på outreach, hvis d va av interesse :) Vett veldig lite ennå, men me reise rundt jul og ska vær i ca 3 mnd. Eg hadde aldri trodd eg sko havna i Japan, men det e merkelig med Guds tanker som e høyere enn våre..

Helgå har vært topp! Eg har hatt workdutie på kjøkkenet denne helgå og, for å bytta te meg fri neste helg når MOR OG FAR KOMME PÅ BESØK!! :D :D Men det har vært flott, workdutie sammen med masse folk fra linjå "school of worship" - og fått mange nye interessante bekjentskaper :) Så sjøl om det va opp før 6 kvar morgen gjekk d heilt fint :)

Fredag kveld hadde di Open Mic-night i kafeen, og då såg ein virkelig at ein e i et land basert på den amerikanske drømmen i stedet for janteloven.. Der e ein SKARE talenter her, og det tok ikkje mindre enn over 3 timer å hørra alle som hadde meldt seg på. Stemning!! :)

Å i dag - det e egentlig derfor eg måtte blogge nå. For ein dag, for ein SØNDAG!

Itte kjøkkenvaktå måtte eg bare sjekke facebook, og det endte opp med 2-3 kjekke samtaler + ein lang og god facebooksamtale og ein super skypesamtale. Takk og lov for gode venner heima som eg kan snakka med på norsk, og som eg ikkje trenge å gi livshistorien min te, fordi di kjenne meg fra før! :)

Så dro meg og Sara, ei på rommet, ner te byen for å chilla på "pieren". Og eg som trodde me nesten måtte kjøra te strendene, og at eg derfor sleit litt når eg hadde workdutie igjen kl 3! Pieren e rett neri byen, og der hadde me 2-3 fantastiske timer - omgitt av masse andre UogN-folk :)

Ka e bedre enn å ta søndagen med Bibelen og ei bok på ei strand på Hawaii, bli heftig varm itte bare ei litå stund, og så kjøle seg av i et perfekt temperert stillehav?

Gode samtaler, ein smoothie på vei te kjøkkenet og ein herlig gjeng det bare va kjekt å gjør hardt arbeid med :) Det einaste eg kan klaga på va middagen (som vanligvis e overraskande bra - masse salat :D): pølser innbakt i ettelleraent brød og amerikanske "barnepoteter" som såg ut som frityrfrityrfrityyramerikansk mat. Men joda, eg spiste eg. Takknemlighet for alt! ;)

Ittepå tok meg og Rebecca, hu norske på rommet mitt, oss ein liten tur downtown. Fusste gang eg har vært nere på kveldstid, men eg glede meg te sydenlivet der nere når mor og far komme :) Å når eg satt på sjøkanten med livemusikk fra ein bar i nærheten, såg på bølgene og kjente fantastisk vind og luft rundt meg - då måtte eg bare takke Gud for ein overveldende godhet og storhet!

Alle som vil e velkomne te Kona - DTS har plass te alle! :)

... ah ... nettet her slowe sånn ner på kvelden at det e umulig å laste opp bilder ( ja, eg har faktisk noen denne gangen:)) Så eg får hive di innpå i mårå!

God natt i Jesu navn!

Himmelsk glede!

2011-10-10T19:07:00.000-07:00

I dag har eg facetima med MORMOR!!! Ekstra sårt i helgå va at eg ikkje kunne ringa na, sånn eg kunne når eg lengta hjem te Rennesøy, mormor og lørdagsgrøt i fjor på Nordborg. Mi råkule mormor e ganske highteck og ein racer på sms, men trådløst internett og iphone har ennå kje blitt innstallert på gården. Men eg sendte ein liten nødsmelding te far om at di MÅTTE sei fra hvis hu va heima på kaien i nærmeste framtid, og plutselig ringte di siden mor hadde kvinneforening heima.

Jubel og glede! Hu såg akkurat lik ut, og det sa hu eg og gjorde, så då e jo alt superflott! Å me hadde herlig selskap av Guri og alle foreningskånene som eg hørrte le og delta i bakgrunnen.. :) For ein mandags- og ukestart!

----

I går stod eg nærmere 7 timer på kjøkkenet; kokte egg, serverte frukt, vaskte opp, kutta endeløse mengder løk, bar ut Chicken Pot Pie og salat +++. Time for workdutie med andre ord!
Eg trodde i utgangspunktet at me sko ha workdutie et par timer kver dag itte skolen, men di gjør det litt forskjellig for å få alt te å gå opp. Så mens Compassion-klassen gjør det kver dag, har me enten morningtjeneste på kjøkkenet, eller har dutie annakver helg. Takknemlig for at eg fortsatt får med meg morgentreningstimene og joggeturene, stille eg med glede opp på kjøkkenet annakver helg. Lørdag va det day off på kjøkkenet pga iron man, men fra nå e det annakver lørdag og søndag - frokost og middag.

Någe av jobben e til dels hard, særlig når du jobbe fra 3-7 med middagsservering og der e nesten 30 grader ute, og det e helg og andre tar dagen på strandå. Men me e ein kjekk gjeng, og egentlig e bare heila greiå fantastisk. Learning by doing - det brukes jo te alle di viktige områdene i livet kor me trenge trening. Koss mye kunne me vel stolt på ein lege om han hadde gått aldri så mye på skole, om han aldri hadde hatt praksis? Eller ka med å lera å kjøra bil?

Paulus sa at ingenting gagne om me ikkje har kjærlighet. Og Jesus knelte for å vaska disiplenes føtter, bare for å visa at den som elske sin neste, han nedverdige seg sjøl for å tjena nesten, for å løfta di andre opp. Det e vel ingenting me har tenkt mer på i det siste i Norge, enn at vold ikkje løse noe, men kjærlighet. Sannheten e lika gammal som Gud e det, men me trenge alle å læra å leva i denne kjærligheten. Eg går te workdutie med ei bønn te Gud om et forandra hjerta, og med takknemlighet for å få lov te å tjena og bidra te et fellesskap bygd på kjærlighet.

----

Etter dutie hadde me roomnight, og eg må igjen få SKRYTE av romkameratene mine. Me har funka som hånd i hanske heilt fra fusste stund, men fant ut at me vett egentlig ikkje så fryktelig mye om kverandre alle. Rachel hadde vært på farmers market downtown og kjøpt awesome frukt - stjernefrukt og spesial-Hawaii-frukt som eg ikkje vett navnet på, papaya, mango, mandariner og någe druelignande og glavafrukt eller någe sånn. Å når me såg fatet med perfekt oppskåren frukt, gjekk det virkelig opp for oss at me leve i tropical island!

Me rakk kje livshistoriene te mer enn halvparten av oss, så me får ta opp tråden igjen snarest. Men eg vett at eg bare beundre, elske og takke for disse jentene som aldri før - for såå flotte jenter te tross for historier og tøffe ting, og takk te GUD som e så nådefull at han frelse og sette oss fri te å leva i hans plan, uansett ka land me e fra, eller ka bakgrunn me har, eller koss me har oppført oss før.

For et perfekt sammensatt skaperverk me leve i!

----

I mårå begynne visst eksamenen min i Interkulturell Kommunikasjon på Gimlekollen. Trodde egentlig det va i slutten av ukå, men heldigvis dobbelsjekka eg det og fant ut at det va nå. Men Mormor hadde tro på det, så då har eg det og, og hive meg i ein smule lesing! :)

- Margunn

(me tok bilde av gjengen i går, men eg tok det selvfølgelig ikkje med eget kamera, så det får komme seinere. Hive heller innpå et av den flottaste damå på jord!)

(Frokostene her kan aldri nå opp te Mormor sin standard på noen måte, men eg får iallefall egg:))

Lørdag

2011-10-08T23:39:00.000-07:00

Det e lørdags kveld og eg sitte aleina inne på rommet. Spesielt, men nytbart. I dag har det vært Iron Man race nere i byen, og ca alle på skolen har tatt voluntørskift for å få delta litt. Lite sportsinteressert og oppdatert som eg e, hadde eg ikkje hørt om Iron Man, og tenkte kje at det va noe stort å bli med på. Å når eg fant ut at Com.Trans si voluntørtid starta 04.00 i morges va det egentlig ganske ok. Men det e pretty big - eg bare henvise te Wikiperdia i stedet for å forklara sjøl.

An Ironman Triathlon is one of a series of long-distance triathlon races organized by the World Triathlon Corporation (WTC) consisting of a 2.4-mile (3.86 km) swim, a 112-mile (180.25 km) bike and a marathon (42.195 kilometres (26.219 mi)) run, raced in that order and without a break. Most Ironman events have a strict time limit of 17 hours to complete the race, where the Ironman race starts at 7 AM, the mandatory swim cut off for the 2.4-mile (3.9 km) swim is 2 hours 20 minutes, the bike cut off time is 5:30 PM, and all finishers must complete their marathon by midnight.

The name Ironman Triathlon refers to both the original Ironman triathlon and the annual Ironman World Championship. Also called Ironman Hawaii, the world championships of the event, held annually in Hawaii since 1978 (with an additional race in 1982), are now preceded by a series of qualifying events. Ironman Triathlon became known for its grueling length, harsh race conditions, and television coverage.

- Men eg hadde så behov for ein litt rolig dag, og såg bare med takknemlighet fram te at Campus kom te å vær ganske tomt i dag - til og med måltidene for i dag blei gitt oss i går. Nå har det kje vært superrolig her oppe, siden folk har komt og gått heile dagen, og eg må innrømma at eg flerne ganger har fått litt dårlig samvittighet over at eg ikkje har vært der nere, ikkje har hatt lyst eller har tenkt å gå. Av å te e det vanskelig å finna ut ka eg egentlig har lyst te :)

Men eg sov te klokkå 9 !!!, og har kje sove te eg våkna på all den tid. La meg ut i solå for å lesa, men det va på alle måter altfor varmt. Etter ei stund i bønnerommet traff eg noen jenter som sko haika te ei strand (hitchhiking på lasteplanet te ein pickup e visst supergreit og vanlig her), så eg hengte meg på (mor, du trenge kje lesa dette:)). Men alle veiene va nesten stengt pga løpet, så me endte opp med bassenget.

Å itte det så endte eg egentlig opp med ingenting. Ingen joggetur, ingen bytur. Bare lesing te eg nesten sovna, ein dusj og litt mer lesing, og nå tenke eg at eg bare får nyte stillheten og roen for meg sjøl. Når eg tenke meg om så e me jo rundt folk 24/7, og programmet har vært temmelig tettpakka di siste 2,5 ukene si eg reiste fra Norge, sjøl om både SF og Hawaii har vært overveldende fantastisk!

Å ka e det di seie - det e kje farlig det du ikkje kan dø av? Så eg regne med at eg kan ha skippa Iron Man og folkemylderet i byen med god samvittighet - erstatta med masse bibel, bønn, hvile, bassengkant og sol og gode samtaler med kjekke finske klassevenninner :)

----

Men når eg sitte her aleina må eg innrømme at eg savne hjemma og. Særlig siden det e lørdag. Ingen grøt, ingen mor sin mat, ingen jobb og ingen bøfjell, ingen kjære kjente venner. Å eg kan ikkje eingang ringa folk! (takk og lov for skype og facetime, bare litt kjedelig at folk hjemma vanligvis ikkje e online ein søndag morning kvart øve 8 :)
Men det kjennes godt å savne - har kje hatt heilt tid te det før :) God å kjenne at eg har noen hjemme eg så gjerne skulle vært sammen med!

---
Men nå har eg lyst te å snakke litt om Jesus. Någen har lurt på ka ein bibelskule e, någen har lurt på ka DTS e, og forskjellen på det og Fjellheim. Någen har lurt på, sammen med meg, kor bra det egentlig kan vær - karismatiske YWAM ...

Eg har ingenting aent og sei enn all ære og pris te Gud Fader og Jesus Kristus - for ein STOR Gud me tror på! Di siste ukene, kor eg i tidligere innlegg har prøvd så smått å forklare någe av at eg har fått sett Jesus med nye øyne, va ikkje bare ein periode eg fekk leve litt i Himmelen. Gud har gitt oss ALL åndelig velsignelse, og det e hans største ønske å bare la oss øsa ut og henta av denne velsignelsen, når me komme te han. Å her har eg fått komma, og eg ser bare mer og mer av hans storhet og herlighet.

Å ikkje bare får eg se ennå større kem han e gjennom sitt ord. Skolelederne har forberedt det som perfekt te akkurat meg. Kvar einaste time te nå har vært talt direkte inn i min situasjon, knytta te ka Herren har vist meg og talt om di siste ukene før eg reise. Å der e så mange situasjoner og ting som opptok meg før eg reiste, som eg ser at eg hadde trengt for å forstå og klara å se storheten i her. For der E ein del ting som har vært annerledes, og eg må spør meg sjøl om det komme fra Gud eller mennesker, om det e sunt eller usunt. Men eg har sjelden sett mennesker og ein plass som leve så bibelsk - på ein ikkje-merkelig måte. Det e kje det at her har di någe som me ikkje har, ein ekstra bibel eller någe som gir di noen ekstra nøkler, men eg må bare sei at det e fantastisk bra her. Og skreddersydd te meg. Av Herren sjøl. Å i tillegg har han klargjort MEG te alt dette på forhånd, sånn at eg ikkje sko komma uforberedt og ute av stand te å henga med.

Me har et bønnerom her, og eg holde på å lære å be på nytt. Som disiplene som KVAR DAG kom SAMMEN for å be, som kineserne me har lest om som kan sitte i timevis og bare utøse sine hjerter og hente kraft fra han som har alle svar, ja han som E sannheten og alle svarene. Eg fekk forklart av ein hjemma at disiplene kom sammen kvar dag fordi det va vekkelse, og at det gjør jo faktisk me og når store ting skjer. Takk og lov for det, at Gud i sannhet leve og virke blant oss i Norge og på Rennesøy og. Å eg har kje glømt, og takke fortsatt for sitt store navn som han forkynte for meg, og gjennom koss han virke i Norge.

Men her så har eg lært någe nytt. Koffer ska me bare komme sammen for å be kver dag NÅR der e vekkelse? Han som vil at alle mennesker ska bli frelst har jo sagt at me ska gå ut og FORTELLE OM HANS STORHET! E der noe større budskap enn at Gud blei menneske, tok på seg straffen ME fortjente, og har åpna veien te evig frelse, frihet, glede, fred og kjærlighet?
La oss springa te bønnerommet og BE om vekkelse, BE om åpne øyne så me ser kor stor han faktisk e, og at han e mektig te å gjør langt mer enn det me verken klare å be om eller forstå.
Og la oss gjør det sammen. Det lære eg og någe om her. Hvis det ikkje e naturlig for oss å be sammen, snakke om Jesus sammen og bære byrder og gleder for kverandre, ja då må me jaffal be om øyne sånn me får se Jesus. For han e både superreell og virkelig, og han e det mest naturlige møtepunktet for mennesker som tror på han. Å han som selv leve i fellesskap med Faderen og Den Hellige Ånd, han har GITT oss i godhet, fellesskap te å voksa i. Voksa i nåde, nærmere Jesus, nærmere livet.

Måtte Herren og la DEG å begynne å øse med glede av frelsens kilde - levende vann som velle fram te evig liv.

Klemmer og lengsler te Norge! <3

Bare 4 dager??

2011-10-03T19:56:00.000-07:00

Det e kun fire dager si eg ankom Kona, men det føles som ein evighet siden. Programmet har vært fullt og derfor har eg ikkje fått blogga før nå, men samtidig sko eg gjerna ha skreve mangemange ganger allerede, for der e så utrolig mange inntrykk!

Men me begynne å komma i orden og inn i rutiner - såvidt. Eg har aldri slitt så mye med å læra navn, og når du bor sammen med 500 stk, e det ingen enkel sak å vita kem du har hilst på, og kem du egentlig går i klasse med. Men me har hatt ein gathering med klassen lørdag kveld, og hatt klassedag på strandå i dag, så DET begynne iallefall så smått å komma seg (sjøl om me e over 100 med staff og students der og)

I mårå begynne undervisningå skikkelig, og det glede eg meg te! Har allerede fått utrolig mange innputt og fått ein smakebit for ka me komme te å gå gjennom, og det blir ein sann fryd!

Ting e faktisk litt annerledes, og der e mange tanker angående alt. Både forvirring og opprømthet, men mest glede eg meg over å vær her! Utrolig mange flotte folk, og eg bare glede meg te å bli kjent med di, og te å ha undervisning og alt aent som komme te å skje.

Å sjøl om eg leve i ein oase av Jesus overalt, så har det til tider gått litt for mye i ett, sånn at han nesten blir litt langt borte. Men i går gjekk eg innom bønnerommet, og det e den mest amazing plassen eg tror eg någen gang har vært. Fred - eg har ingen andre ord for å beskrive det.

Eg satte meg inn oppmuntra av di andre som satt eller låg omkring på gulvet, oppslukt i bønn eller med bibelen framfor seg. Og der fekk Jesus tala på ny, og visa meg at HAN e her, og at han E fred, sannhet, frihet og glede. Så nå har eg ein ny favorittplass på jord, og den komme te å bli brukt! :)

Nå e det øyeblikk middag. Etter et liv kor dagen begynne med fellesjogging klokkå 6 (tirsdag og torsdag blir det styrketrening med skolelederen min:)), og ein heil dag på strandå e eg egentlig ganske trøtt. Men klokkå 6 e det worshipnight med klassen, og sjøl om ting e litt annerledes og uvant, og for meg som e litt klar for uvante ting, så går eg i frimodighet og tro på at Jesus leve og at han e Kongen.

For å vise litt av livet sånn generelt her nere, så legge eg heller inn litt bilder enn å prøve å forklare så mye :) Men livet her e veldig, veldig fint!

Yess, eg e på Hawaii :)

University of the Nations

Me hadde openingnight på fredag med heile universitetet og oppvisning av native-people :)

Å eg e kje aleina. Norge e den fjerde største representerte nasjonen - me e 43 nasjonaliteter totalt!

Fantastisk å leve sammen med og bli bedre kjent med Jesus i et mylder av nasjonaliteter og kulturer!

Beachen e heilt ok liksom :)

Miranda, meg og Sara - alle på rom 97.

I går va me på gudstjeneste i ei flott kirke nede i Kona. Å der kunne du velga - inne eller ute. Kaffien og søndagsskolen e alltid ute! :)

Itte gudstjenesten tok dro me ein gjeng te byen og tok ein kaffi eller smoothie - og hadde piknikk med nistepakken vår.

USA, Canada, Norge, Columbia, Holland, Finland. Flott!

Meg og Rebecca. VELDIG takknemlig for ei norsk, litt kjent jente som til og med sove i sengå tvers overfor meg :)

I går va me innom Farmers market nere i byen. Di har det onsdag-søndag så eg e redda! :D

This is my school :)

Samenristnings-beachtur med Com.Trans i dag. Eg har allerede fått meg amerikanske venner (min største drøm;)).

Dette va utsikten når eg gjekk meg ein tur for meg sjøl i går kveld - for aleinetid her - det trengs! :)

Nå nærme det seg stå-opp-tid i Norge - ha ein fin tirsdag! :)

Margunn

Kona!

2011-09-30T01:51:00.000-07:00

Ok. Flyturen og det at eg stilte klokkå på pm i stedet for am, våkna altfor seint te å rekke BART, måtte ta taxi te flyplassen og rakk det akkurat - alt eg glemt. Eg e nemlig på Hawaii.

Eg har ikkje vært sånn yber av glede og fra meg i oppgiring pga Hawaii, og sjøl itte eg kom te SF så trodde eg dette kom te å bli greit. Visste kje heilt ka eg såg for meg, men trodde det sko bli bra altså.

Så komme eg te Kona International Airport - og gatene og bagasjebeltet på flyplassen e UTENDØRS. Ein unik, slående og fantastisk varme.

Når eg vente på bagasjen treffe eg på Rebecca, som eg traff på Sommertreff for 4 år si, og som eg fekk vite sko gå her for et par uker siden. Og gjett om me bor på samme rom!

Me har kje gjort så mye mer enn registrert oss, spist middag og komt i orden på rommet (me sove 8 stk her, bare sånn hvis noen lurte - ikkje klag på dobbeltrom på Fjellheim:)). Men DU så stort. Der e ein bunch av norske her, studenter og staff i fleng, og me har truffe et norsk ektepar som har bodd her i 10 år og som har sagt seg hjertelig villige te å gi oss et "stikk-innom-hjem" rett utfor campus.

Men ikkje bare di norske, men alle her. Utrolig velsigna og stort - for ein gjeng! Knallkjekke jenter på rommet - eg har fått låne pute, shampoo og balsam, og me gir og tar og låne fra kverandre :D

Å det stussta av alt; her e det Jesus som gjelde. Plutselig gjekk me forbi noen gutter som stod og ba midt i gangen. Jesus e kje bare for søndager - han e virkelig, og sammen med oss kvar einaste dag, og ønske bare å vise oss stadig mer av sin herlighet. EG GLER MEG!

(eg tenkte på d på flyet at eg måtte kutte ut bokmålen, det e altfor kjedelig å upersonlig. og nå skreiv eg dialekt uten å tenke på det, så eg tror eg bare fortsette med det :))

Klokkå e kje mer enn litt over halv 11 (halv 2 i SF, så eg har jo vært klar for sengå lenge egentlig), og alle på rommet sove. Frokost 06.30 i mårå, så det e bare å få seg litt søvn! Eg trodde forresten det va pga beinhard disiplin, men me følge visst bare solå din døgnrytme her, og har dager fra 6-10 i stedet for 7-11 :)

Slenge innpå et par bilder. More updates to come! I mårå e det fusste skoledag og Aloa-Hawaii-night! :)

Eg trodde kje akkurat det va den faktiske flyplassen...!

Your gate: 29

Pga litt uanstendig tid og ta bilde på blei det bare sånn. Men me har 4 køysenger, min e nærmest oppe :)

God natt (eller god dag om du vil) :) - eg ligge 12 timer itte hvis noen lurte.

Status: San Francisco city

2011-09-28T23:25:00.000-07:00

Nå nærmer det seg virkelig. Jeg har avsluttet Berkely og mine to kjære der, og sitter nå på et hotell downtown San Francisco. Har sjekket inn på flyet og stikker til flyplassen i 7-tiden i morgen tidlig :)

I dag har det vært heftig varmt (jeg hører forresten at sommeren har komt hjemme også!?), jeg og Øyvind har gått superlang tur, og jeg har kommet meg inn til byen med en altfor tung bag (å dra et halvt års flyttelass tvers over atlanteren burde nesten ikke vært lov), så nå er jeg egentlig litt trøtt og sliten. Men jeg har spist en herlig og billig salat til middag for å nyte siste rest av ekte USA-liv, og fikk selskap rundt bordet da en herlig dame kom på utsiden av restauranten og lurte på om hun kunne få noe mat.

Tiggere er en vanskelig problemstilling; å gi dem de de ber om er jo sjelden med på egentlig å hjelpe dem. Men Berkely og SF kryr av mennesker på gata, og jeg har ikke gjort noe for å hjelpe en eneste av dem. Nå ber jeg om at middagen jeg gav denne søte dama var mer enn et måltid, at handlingene og ordene mine om Jesu kjærlighet kan vise at vi har en Gud som elsker oss utover alle grenser, og som kan sette oss virkelig fri og stille all vår hunger og tørst. (utrolig digg å være på vei til Hawaii for å gå på bibelskole, så får jeg en naturlig inngang til å dele evangeliet. Samtidig takker jeg Gud for at jeg stadig ser mer om hva som virkelig betyr noe, og at frimodigheten har økt betraktelig de siste ukene. Det er nødt til å handle om ferdiglagte gjerninger...)

Uka hos Øyvind og Annbjørg har fått utrolig fort, men samtidig sitter jeg ufattelig beriket igjen, og føler jeg har opplevd et helt hav. Tiden har vært velsignet, og av opplevelser har vi rukket over akkurat passe mye. I tillegg har tiden vi har hatt sammen hatt en kvalitet av det sjeldne, og jeg er mer takknemlig for familien jeg har fått enn noen gang. Jeg fascineres når jeg ser på dørene Gud fortsetter å åpne når jeg bare tør å be om det, og takker ham for at jeg og min familie faktisk har begynt å dele liv. Skaperordningen er perfekt - alle er satt sammen med noen for at vi skal ta vare på hverandre, og jeg ber om at vi stadig må lære mer om hva det vil si å leve i Guds gode plan og vilje med livene våre.

Sightseeingen i SF var magisk, og Øyvind var en strålende guide. Han fortjener virkelig alle creds for jobben han gjør som husfar og guide! :) Og jeg kan ikke takke nok for været. Klarvær og varme er ikke supervanlig her, men vi fikk begge deler. Herlig! :)
I går var vi med Annbjørg på forelesning på UC Berkely, og jeg skal ikke nekte for at jeg fikk enda mer lyst til å studere i USA :) Veldig kjekt å se den majestetiske skolen hun går på!

I dag fikk jeg som sagt med meg aller siste rest av Berkely, da Øyvind tok meg med på tur til "benken". Jeg fortsetter å skryte; han stod opp og tok med med på en to timers tur i heftig varme, for å vise meg den andre magiske utsiktsplassen de vet om. Universitetet og klokka utgjorde hjertet av utsikten, så kom byen i bakgrunnen og broa kunne skimtes langt bak.

Nå nyter jeg lydene av San Francisco city utfor vinduet, og gleder meg til jeg sitter på flyet i morgen. (veien TIL flyet er faktisk noe jeg kunne vært foruten, da jeg skal tidlig avgårde til en ukjent flyplass, og med en bag på 23 kg...) Men når jeg først har komt meg på flyet - DA skal jeg glede meg til Hawaii, Kona, DTS og Jesus!

God natt!

Baseballklare :)

Giants var meget kult. Og de vant!

Utrolig nok var ikke 18 og myndig = fri fra aldersgrenser. Ø og A's favorittmat fantes på Raleigh's, og jeg var for ung til å komme inn etter kl 18. Men det ordnet seg med at vi gikk før forelesningen, og både maten og stedet var en suksess! :)

For første gang i mitt liv har jeg også bestilt burger ute, etter en "må-gjøres-anbefaling" fra begge to da vi spiste første kvelden. Jeg kan ikke påstå at Øyvinds glede over denne retten smittet over på meg, men jeg skal innrømme at burger på restaurant faktisk ER en ok middag:))

Jeg ser til min fortvilelse at alle de kule posebildene fra SF Sightseeing er borte, så får jeg ikke vist fram det. Men hotellnettet lastet opp bilder utrolig tregt og nå stuper jeg snart i senga, så det var kanskje like greit. Jeg prøver å få husfaren til å maile bildene en gang han har tid, så får dere heller bare vente i spenning :)

God natt igjen!

San Francisco-life

2011-09-25T23:20:00.000-07:00

Eg e uten ord. USA e awesome. Og å bo i leilighet i et ekte amerikansk strøk, være sammen med Øyvind og Annbjørg 24/7, og være ein halvtimes BART-tid unna San Francisco - det toppe absolutt alt! (oj, slo visst over på dialekt. Men det måtte kanskje til for å beskrive min fascinasjon :))

Tida går FORT i godt lag og på så kule steder. Vi spiser god og billig mat, drikker Starbuckskaffe, har feirt at Øyvind stadig eldes, har roadtrippa til Santa Cruz og vasset i Stillehavet, nydt herlig varme og italiensk mat i San Jose, spist nydeliig digg på Yoghurtland og bare kost oss sammen.

I dag er det søndag. Vi googlet i det vide og det brede i gårkveld for å finne en god kirke. De som har blitt prøvd ut i Berkely tidligere kan beskrives som litt ymse. Igjen har Gud minnet meg på Hans storhet, og at jeg må slutte å se smått på hvem han er og hva han kan gjøre.

Feks å blogge om Gud er litt spesielt. Jeg kan godt ha en åpning på bedehuset hjemme eller på et møte på Tryggheim, eller fortelle om hva Jesus har gjort gjennom sang eller vitnesbyrd, og det kjennes absolutt naturlig for meg. Men å blogge om en høyere makt, som jeg attpå til påstår å ha et personlig forhold til? Det er sært det.

Slike tanker dukker opp innimellom. Ofte. Som når jeg er i San Francisco og gjør annet enn å være på flytur med Radikal i den ene hånda, podcast-taler i ørene og Bibelen i den siste hånda - da kommer satan like snikende som han gjorde i Edens hage og sier "haar Gud virkelig sagt?" Virkelig? En reell Gud som taler til meg?

Ja, faktisk. Etter mye om og men, fram og tilbake og tilbake og fram igjen, kom vi oss altfor tidlig opp og rakk barten til SF i aller siste sekund. Øyvind leste kart, og vi kom oss fram til First Baptist Church i San Francisco. Jeg er skikkelig stoked over hva som møtte oss!

Foruten fantastisk ekte imøtekommende velkomst og felleslunsj inkludert underholdning med menigheten etterpå, tok Gud meg på nytt med inn i hans herlighet. Jeg har sjelden sett en sunnere menighet i møteform og struktur, og taleren forkynte Guds ord rett inn i mitt hjerte. Og det rareste av alt? Når mine ord ikke har strukket til for å forkynne Herrens storhet og hva han virkelig har gjort og talt mot meg de siste par månedene til Øyvind og Annbjørg, så brukte tok Gud selv seg av dette, og brukte pastoren til å beskrive mine opplevelser og oppvekkere. Tydelig, enkelt, livsrelevant og bibelsk.

Og på nytt ble øynene mine vendt oppover, slik at jeg ser at ingenting er mer naturlig enn å fortelle om en Gud som virker i verden. Ikke bare har han skapt universet og skapt meg, det er også han som holder den oppe, og det er i Ham jeg lever og er til.

Det er visst ikke for ingenting at Jesus sier at jeg SKAL IKKE BEKYMRE MEG. Håper at jeg vil lære å ta ham på ordet, selv om det er særdeles og irriterende vanskelig å lære, dette med å gi slipp på meg selv og min egen trygghet. Nå vil jeg ialleall bare si: Takk store Gud!

I morgen skal jeg sightsee San Francisco med ingen ringere enn min bror Øyvind, før Annbjørg joiner helaften in town med middag og baseballkamp. Pictures are to come :)

Believe it or not - det går an å gå pulsoppsettende kortere hikingaktige turer i USA! Nesten som Bøfjellet - bare at utsikten er San Francisco i stedet for Mosterøy ;D (med mindre det er tåke over SF, slik det var denne dagen)

Roadtripping i California er ganske ok! :)

Gliset!

Endelig en fastfoodkjede som er mer enn brukbar; taco bell er både kult, gøy og godt :)

The Pacific ocean!

Mine to vakre!

Jeg gjentar: USA er diggbart!

BRA og superbillig. Stunning!

Tacolørdag i leiligheten er også fint :) Ferie!

Mer USA.

Kirken :)

Mens Annbjørg leste og Øyvind samlet krefter (husk at han har blitt enda et år eldre), tok jeg en ny tur i "turløypa" etter kirken. Til tross fra at været var mye mer grått i dag enn sist, fikk jeg en skikkelig overraskelse da jeg kom til toppen. Ikke bare så jeg heele Berkely og litt av SF, men jammen kunne jeg skimte broen i det fjerne også! I morgen skal jeg gå på Golden Gate bridge! :)

Men nå er det atter en kveld altfor altfor sent. God natt!

Drømmen om Amerika - hvorfor reiser JEG hit?

2011-09-23T00:00:00.001-07:00

Jeg har en smule fascinasjon for USA. Ikke slik som utvandrerne sikkert hadde da de krysset Atlanterhavet på 1800-tallet, at i O store Amerika fantes det hell og lykke, men det knyttes mye kult til dette superlandet. Enten vi liker Obama eller ikke, kommer vi ikke utenom at vi både lærer og påvirkes mye av dette landet, og at de til stadighet har betydning for store deler av vårt samfunn og kultur. Globaliseringen (jeg skal liksom lese litt pensum til en eksamen i interkulturell kommunikasjon og kan iallefall late som om jeg har lært litt;)) som ser ut til aldri å bremse eller stoppe opp, har av noen blitt kalt amerikanisering, og selv om begrepet er mye mer komplekst enn som så, ligger det noe i det.

Men, nok filosofering. Jeg må bare, etter å ha tilbragt over et halvt døgn uten kjente å dele min opprømthet med, komme med en konstatering. Ja, jeg digger faktisk USA. To timer på Newark international airport, og jeg er allerede forelsket. Folka er akkurat som på film, og jeg liker det. Kan tro jeg koste meg for meg selv da jeg tok en smoothie på en cafe utfor gaten!(imidlertid er jeg fascinert over matutvalget, som var langt mer innbydende, sunt og fargerikt enn pizza og burgere hadde vært, men det får jeg heller snakke mer om en annen gang. Men at smoothien liksom var sukkerfri tror jeg ingenting på..:p)

Men nå. Hvorfor skal jeg egentlig til USA og Hawaii? Visst er jeg utrolig takknemlig for eventyret jeg får være med på, og å bo på Hawaii i et halvt år er ingenting annet enn luksus... Jeg fryder meg over dette, og også over muligheten til å være i San Fransisco en uke, sammen med min BROR og SVIGERINNE. Jeg kan ikke si annet enn at dette på alle mulige måter er et drømmeår. Men det er ikke egentlig pga disse tingene at jeg nå sitter på flyet til et land mange tusen mil borte, og som jeg ikke skal hjem fra på over 6 mnd. Jeg skal nemlig gå på bibelskole.

Dvs, det heter egentlig ikke det. Siden bibelskoler er det vanligste når det gjelder type Jesus-skoler mange kristne ungdommer bruker et friår på, har jeg ofte bare sagt at det er det jeg skal gå på. Så har jeg noen ganger fått spørsmålet; ja.. bibelskole, hva vil egentlig det si?

Så er det egentlig det samme om det kalles bibelskole eller disippeltreningsskole, for alt handler egentlig om Jesus. Siden Jesus åpenbares, lever og virker gjennom sitt ord, Bibelen, og siden han brukte tiden på jord til å lære opp sine disipler idet de gikk i hans fotspor, blir begge deler bare to ulike ord på det samme.
Det jeg altså skal, er å gå i lære hos Jesus. Han lærte sine disipler med sitt ord, med å tale om Faderen og himlenes rike, og med å lede disiplene til situasjoner der de fikk se Guds herlighet åpenbaret. De så Jesus gjøre under, og fikk se hvordan HAN møtte mennesker og hva det gjorde med dem, og Jesus lærte dem evangeliet; sannheten om at i tro på Jesus får vi del i hans liv, og da blir også vi med på å fullføre oppdraget om å forkynne hans navn, storhet og frelse for alle mennesker. Siden alt handler om at vi får del i Jesu liv; i hans frelse ved hans død og oppstandelse, blir også alt i Himlenes rike, som Jesus forkynte med gjerning og ord, tilgjengelig for oss.

Jeg har tidligere skrevet at sannheten om Gud og evangeliet om frelse for alle mennesker, om det himmelske riket og dets håp som er tilgjengelig for alle mennesker, er en hemmelighet vi ikke kan forstå fullt ut. Men også her handler det om Jesu liv. I tro på Ham, når vi mottar Hans liv med alt det innebærer, åpnes ikke bare veien som gjør at vi skal slippe å gå fortapt, men det er også troen på Jesus som gjør at vi kan fatte noe av denne hemmeligheten. Det er altså Jesu liv som både frelser OG som gjør oss i stand til å fatte sannheten om denne frelsen, og hvorfor vi trenger den.

Altså. For å se mer av dette, og dermed mer av JESUS og hand herlighet, er det jeg drar til Kona. Og jeg er overbevist om at det er Gud som har satt meg på dette flyet, med opptaksbrev og visum i bagasjasjen. Hvorfor har han gjort det? Fordi han elsker meg og har en hel himmel tilgjengelig for meg, her og nå. Jesus sa jo at han er veien, sannheten og livet. Klarer jeg å skjønne det fullt ut? Nope. Og derfor, for at jeg skal få mer liv, mer sannhet og klarere vei, sammen med alle andre godheter av Guds eksistens, lar han meg få noen måneder med bare meg-og-Jesus-tid. Og hva er målet? I det jeg får se mer av godheten, av Guds himmelske rike som har blitt tilgjengelig for oss pga Jesu død for våre synder, vil jeg også formes til at Guds hjertesak blir min, fordi hans Ånd, hans himmel bor i meg.

Faktum er nemlig det at mange ikke vet om dette riket, de kjenner ikke sannheten. Mange har aldri hørt at muligheten for at vi igjen kan kalle Gud far og leve i relasjon og tilbedelse til ham, det vi er skapt til fra begynnelsen av, nå er åpen fordi Jesus har dødd for våre synder. Andre har ikke fått åpenbart hemmeligheten; fått se sannheten om seg selv og sannheten om Gud. For Jesus er verken bare en religion, en historisk og viktig person, et forbilde eller en flott fortelling. Nei, han er ALT. En dag skal alle mennesker bøye kne og tilbe ham, det var jo dette vi var skapt til, men så kom plutselig synden inn i verden. Vi er vel alle enige i at det finnes mye ondskap i verden, og noen prøver å skylde dette på Gud. Men sannheten er at han elsker oss og dermed har gitt oss fri vilje, fordi han ønsker et ekte og personlig forhold til oss. Konsekvensene ble at vi valgte oss selv framfor Gud, og dermed kom synden og ondskapen inn i verden. Satan lurte oss inn i synd, og dette kan ikke Gud, som er kjærlighet, tåle. Den Hellige Gud er ikke i stand til å være sammen med syndere, men han tåler heller ikke tanken på å leve uten oss, hans aller kjæreste øyenstener.

Når Jesus da kommer til jord, lever han det syndfrie livet Gud krever for at vi skal få være sammen med ham, og dette livet blir tilgjengelig for oss som gave. Ved tro sier Jesus, bare tro. Eller, egentlig bare tillit, tillit til at Jesu liv holder for Gud, når jeg vet at mitt eget ikke gjør det.

Men her kommer hemmeligheten inn. For jeg kjenner mange som mener seg å tro på Jesus, uten at de egentlig vil ha noe mer med ham å gjøre. Men hvis jeg skal kunne stå for Gud, og være sammen med ham, der jeg hører hjemme, så må jo hver eneste rot av synd i meg bort. Og det er dette troen på Jesus inneholder. Troen på ham gir meg Hans liv, med alt det det innebærer, men jeg har jo ikke plass til Hans liv om jeg fortsatt skal beholde mitt eget. Jesus sier at han kler oss med den BESTE kledningen, og at det kun er denne som holder for en fullkommen himmel, men idet han tar på oss denne kledningen, så tar han jo også av oss våre gamle klær.

Og hvor godt er det ikke, å få av seg skitne klær? Evangeliet Jesus kom med er enkelt, men likevel viser det seg at vi trenger HAM fullt og helt for å kunne fatte det. Altså er det sant at det ham Han som frelser oss fullt og helt, at vi bare får ta i mot, tro, på det han har gjort for oss. Hvorfor kan vi ikke tro dette av oss selv? Fordi djevelen og synden har forherdet våre hjerter, og vi er blitt vår egen gud. Og vi ser ikke en gang problemet. Gud er misforstått, og hva er grunnen? Vi lar ikke Hans ord slippe til, og fortelle oss sannheten om oss selv og om Ham. Vi frykter denne sannheten, fordi den innebærer en sannhet om at VÅRE liv må korsfestes, selv om denne sannheten egentlig bare er god. Gud skal jo holde dom og ta oppgjør med det onde som bor i meg, nettopp fordi han må fjerne all ondskap som finnes på denne jord - i oss mennesker.

Men alt ender med en GOD sannhet? Jepp, fordi Jesus har gjort det mulig for oss å bli virkelig fri. I ham er jeg ren og rettferdig, og himmelens og Guds godhet verdig.

Å, om flere kunne fått se, oppleve og skjønne denne sannheten! En sannhet som ikke bare taler om frihet, men som ER frihet, fordi sannheten ikke er en teori, men en person, Jesus Kristus.

De siste ukene har jeg fått se med nye øyne hvilken stor hemmelighet dette er, og hvilken stor HERLIGHET vi ikke bare tror at det en gang skal bli, men som det faktisk er tid for NÅ. Jesus sa at tiden er inne, Guds rike er kommet NÆR. Vi skal bare få lov til å tro på det, og hans nåde holder for liv og for evighet.

I tro på Han som kan gjøre langt mer enn det vi ber og forstår, og i tro på at jeg får leve I JESUS pga hans nåde, drar jeg til Kona. Og jeg ber om at himmelens Gud steller med meg slik at jeg avtar og han får vokse, slik at Han som er veien, sannheten og livet, og all hans godhet, kommer til syne i mitt liv, slik at herligheten kan åpenbares for mange, mange flere.

På den dagen skal du si: Jeg takker deg, Herre!
For du var vred på meg, men din vrede hørte opp, og du trøstet meg.
Se, Gud er min frelse! Jeg er trygg og frykter ikke.
For Herren Herren er min styrke og lovsang. Han ble meg til frelse.
Dere skal øse vann med glede av frelsens kilder.
Og dere skal si på den dagen: Takk Herren! Påkall hans navn!
Kunngjør hans gjerninger blant folkene, forkynn at hans navn er opphøyet! Syng Herrens pris, for herlige ting har han gjort!
La hele jorden få vite det!
Rop høyt og juble, dere som bor på Sion!
Stor er Israels Hellige midt iblant dere!
(Jesaja 12:1-6)

----

Jeg merker Gud har ledet meg inn på en ny reise. Og det er ingenting annet enn fantastisk! Det var jo derfor jeg i begynnelsen ville reise på DTS - for å kjenne Gud og gjøre Ham kjent. Utrolig stort å se at Gud har startet denne reisen allerede før jeg har kommet til Hawaii, slik at det ikke er noen tvil om hvem som er Gud, Herre og Mester.

Jeg holder på å lese en bok som har forklaret mange av de tingene Gud har vist meg i det siste, og som både har bekreftet det jeg føler Gud viser meg, og også hjulpet meg å forstå ting mer konkret. (Radikal av David Platt - anbefales!!)

Jeg har ikke tenkt å skrive noen bok, men vil gjerne dele reisen med Herren med flere, og blir motivert litt ekstra til å sette ord på tanker og åpenbaringer ved å måtte oppdatere, så velkommen til å følge min blogg :) Om en uke drar jeg til Kona, og eventyret med Herren får virkelig begynne!

---

Nå har jeg forresten ankommet San Francisco (flyturen hadde visst ikke ubegrenset bloggtid likevel, da jeg begynte å lese Radikal:))

USA er på alle måter kult!

Etter en god natts søvn i stua til min kjære bror og svigerinne, gikk vi tur (er SÅ glad jeg går med skritteller som jeg registrerer:)), og fikk utsikt over hele Berkely og San Francisco. Jeg og Øyvind var deretter på en liten shoppingtur i Berkely og handlet mat på den råeste matbutikken jeg noen gang har sett.

Og så var det tid for SF! Øyvind fyller 26 år i dag (hipp HURRA :D), og vi dro til byen for å feire med en middag. Fikk også litt tid til shopping, og det har sjelden vært så gøy som i hjertet av San Francisco :)

Mac fikk jeg kjøpt meg etterpå, så nå er alt tilrettelagt for en intens notering og blogging mens jeg er på DTS!

Kvelden ble perfekt avsluttet med DIIIGG dessert på yoghurtland - jeg er som skapt for USA (husket jeg å nevne at det nok er heldig at jeg har fått meg skritteller?:p)

Og nå sitter Østebøene i SF og koser oss med hver vår mac - bildegrimaseprogrammet til Annbjørg gjør at vi snart detter på gulvet av latter alle mann :)

I morgen skal vi roadtrippe! Å, så jeg velsignet jeg er med en slik familie og slike muligheter!

- Margunn

Reiseklar

2011-09-20T15:50:00.001-07:00

Nå er det bare noen timers søvn, og så er det tid for å forlate Rennesøy for denne gang. Om jeg har sommerfugler? Nei, faktisk ikke. Men jeg gleder meg UTROLIG mye, en salig og rolig glede.

For en uke siden kom jeg hjem fra Nord-Norge og tenkte i utgangspunktet at en friuke før jeg skulle reise var lurt. Imidlertid er det ikke så lett planlegge friuker når kommunen spanderer ekstravakter. Jeg fikk noen vakter, og er svært takknemlig for det – storkoser meg med kjekke kollegaer og herlige velbrukte nattevaktstimer. Men, alle nye planer går på bekostning av andre. Når det i tillegg har vært møteuke på bedehuset, ble det lite tid til både avskjedsfester og pakking. Et lite sekund angret jeg litt på for mange planer (jeg kan ikke har vært helt meg selv dette øyeblikket, for jeg digger jo masse planer og travelhet:P), men nå sitter jeg reiseklar og bare smiler.

Vaktene på jobb har som sagt vært supre. På møtene på bedehuset talte Gud til meg på nytt – jeg har fått se ENDA MER hvor stor en rikdom vi eier i Kristus. Håp om herlighet. Fantastisk! Gjennom møtene fikk jeg også oppdatert meg litt på Rennesøyplanen, hilst på nye både unge og gamle, tatt avskjed med alle mine “ekstramorer” på bedehuset og i det hele tatt.

Lørdag var jeg på jobb, og fant ut at jeg faktisk ikke orket å dra til byen for å treffe folk. Det fikk bli etter påsken tenkte jeg. Jeg stakk innom møtet, fikk treffe et nytt ungt par som har flyttet til Rennesøy (og ble på nytt minnet om Guds storhet og at han har kontroll, han tar seg av sine og sender hjelp i rette tid:)), og dro deretter hjem sammen med far. Mor overrasket med nydelig biff, og vi fikk en etterlengtet kvalitetslørdagsmiddag sammen (tror faktisk ikke jeg har hatt èn lørdagskveld hjemme med opphavet – og jeg elsker jo slike lørdager:)). Og kvelden stoppet ikke der. Salemgjengen i byen kom til Rennesøy, og jeg fikk tatt skikkelig farvel med kjekke gutter fra Tryggheimstiden :) Is, kaffi, og prating og bønn rundt livets viktigste tema, gjorde at jeg hoppende salig måtte gå meg en tur for å prise Herren i halv 4-tiden, da de var dratt. (jeg kan også nevne at jeg er med på lagkonkurranse på jobb om å gå til Mound Everest, og at skrittelleren også har begynt å prege MIN hverdag. Sikkert en ok motivasjon å bringe med seg til Hawaii:))

Søndag disket mor opp med en oksesteik middag av det sjeldne – til fullt bord. Besteforeldre, søsken og til og med en onkel. Jeg er ikke så glad i kaker, men mors eplekake er uvurderlig, og denne havnet på kaffebordet litt senere. Jeg er TAKKNEMLIG!

Så har jeg fått truffet to-tre venninner jeg gjerne ville se før jeg dro, og som har vært i nærheten. GODE samtaler, og nye takke- og bønneemner å bringe med seg.

Nå har jeg fått pakket bagen, tatt en siste Bøfjelltur i dag (regnet hadde kanskje et opphold på 80 minutter, så det må vel minne om en Far som lar oss ligge i grønne enger), spist en siste frokost med mormor og en siste middag med mor og far. Så nå ser jeg bare fram til noen timer ved hvilens (ikke åndelig, fysisk:)) vann, før jeg skal opp og ut i verden. Ja, det blir ren og skjær glede! Og med en superbror som møter meg på flyplassen i SF, mangler jeg virkelig ingenting.

Jeg regner med jeg får noen timer hvor jeg godt kan gjøre noe annet enn å lese i løpet av det neste døgnet, så forteller mer om USA og Hawaii da :)

God natt!

Absolutt ingen bedre!

Kaffigjengen :)

Jeg har fått se at min nygifte venninne Karen fortsatt lever – selv om hun har måttet flytte fra vakre Rennesøy!

… og at Gud virker i Stavanger gjennom for eksempel den crazy Afrikajenta Ellinor :) Takk for besøk!

- God natt!

Takknemlig

2011-09-15T19:57:00.001-07:00

(slår over til bokmål for enkelhetsskyld – selv om NYNORSK faktisk var litt mer gøy:))

Livsglede er en litt vanskelig greie. Å glede seg over livet er BRA, og dette tror jeg mange av oss trenger å øves i. Iallefall har jeg utrolig mange velsignelser i livet som jeg ofte tar som en selvfølge. Samtidig er livet urettferdig og utrolig tøft for mange, og det siste jeg ønsker er å støte andre med å vise liten forståelse for deres smerte og sorg, ved selv å framstå som evig heldig og full av glede. Bibelen har noen interessante tanker om dette med glede. Gud sier at vi alltid skal få glede oss, samtidig som at det er en tid for alt. Vi skal gråte med de gråtende, men i en håpløs verden har vi samtdig et nytt budskap å komme med. Et budskap om at det er mulig å alltid glede seg – når vi finner gleden utenfor oss selv!

I filipperbrevet skriver Paulus at vi ALLTID skal glede oss, men at gleden finnes i Herren. Gud, som er god, som er kjærlighet, skapte en verden og oss fordi han ønsket oss. Han skapte oss til fellesskap og til glede. Synden ødela dette fellesskapet, og dermed gleden, og smerten kom inn i verden. Jesus kom til jord for å ta et oppgjør med urettferdigheten og smerten, og han døde slik at vi kunne få et nytt liv i Ham. I troen på ham er jeg ren og rettferdig, Himmelen verdig. Jeg er verdig for Gud til å på nytt ha en relasjon og et fellesskap til ham, og dermed er veien åpen for den evigvarende gleden.

I Herren vil jeg derfor ALLTID glede meg!

Men hva vil det egentlig si? Inneholder ikke livet også utrolig mye smerte og gledesløshet? Dessverre gjør det nok det, men dette er ikke Guds vilje. Men fordi han fortsatt gir nådetid til at mennesker skal kunne omvende seg og bli satt i virkelig frihet fra synd, har han ikke tatt det endelige oppgjøret med synden enda. Dommens dag kommer, og da skal all urettferdighet, synd og smerte tas bort, men fram til da vil alltid synden prøve å prege meg. Prege verden – å, hvor smertefullt mye den preger oss!

Jeg gleder meg til den dagen da jeg bare skal være sammen med min Herre, men jeg gledes over at jeg også her på jord har fått ALL VELSIGNELSE. Gleden, freden og kjærligheten er der, og jeg ber om at Gud må gi meg øyne til å flytte øynene bort fra synden og alt det vonde, og heller SE PÅ HAM!

Når jeg ser ham, gripes jeg av glede og takknemlighet. Det er egentlig merkelig at jeg stadig må ta tak for å klare å bruke tid sammen med Jesus gjennom bibel, bønn og åndelig fellesskap, for jo mer jeg ser av ham, jo mer vil jeg jo se at han har gitt meg ALT SITT EGET gjennom sin død og oppstandelse, og at jeg i ham eier et evig liv som Guds barn. Samtidig er jeg utrolig takknemlig for de åndelige livet og dimensjonene han har gitt meg, og at jeg lærer mer og mer å forstå hva det menes med at jeg alltid kan glede meg i Herren.

Om enn vi lever i en ond, syndig og smertefull verden, så finnes Guds rike overalt. Herrens egen bønn om at Guds rike skal komme, blir hørt, og mennesker settes fri – vi ser biter av den himmelske saligheten også på jord!

Jeg har vært en uke og besøkt gamle og nye kjente i herlige Nord-Norge, og sitter igjen med en utrolig fascinasjon av livet. Nesten umerkelig når Guds rike ut over jord, og hans frelse kommer til uttrykk. Jeg opplevde fellesskapet på Fjellheim Bibelskole og i forsamlingen. Jeg var på møter og hørte Guds frelsende ord forkynt rett inn i mitt eget og andres liv. Jeg var på Nordborg og Soltun og ser at Gud har kontroll – han kaller sine disipler og setter dem til oppgaver der de trengs. Jeg ber om at han fører meg dit han trenger meg, at han gir meg et villig hjerte, og visdom til å forstå hans ledelse. Jeg var også på gudstjeneste i en militærleir, og så at også der var vi noen som kunne dele Jesu døs for oss, og prise hans hellige navn. Midt i militæret, en særlig tøff og vanskelig arena å leve i, fikk vi forkynne Guds rike og glede oss sammen. I Herren. Jeg møtte gjestfrihet og fellesskap hos gamle venner, fikk høre vitnesbyrd og bønnesvar, og ble også kjent med nye mennesker. Mennesker som vitner om at Guds rike kommer! Mennesker som beriker meg og min hverdag, og som fullfører Guds ord om at jeg alltid skal få glede meg.

Når eg jeg hjemme igjen og skal begynne å gjøre meg klar for et nytt og stort eventyr. Tenk at Gud lar meg få reise til HAWAII, i 6 måneder, og at jeg skal få se enda mer av hans rike, i en forhåpentligvis eksotisk og spennende hverdag. Samtidig kjenner jeg nesten enda større takknemlighet nå mens jeg er hjemme, fordi jeg ser at Guds rike er også HER. Midt i det vanlige, der vi ofte ikke får øye på det, regjerer himmelens Gud, og tar seg av sine barn.

Jeg sitter på nattevakt på jobb, og får muligheten til å lese, be og reflektere over livet. Får timer til å smake på disse ordene som ofte virker idylliske og usannsynlige, men som det faktisk er noe i. GLED DERE I HERREN ALLTID!
Når jeg kommer hjem får jeg legge meg å sove i fred, og våkner til et middagsmåltid med to stk mennesker som elsker meg. Vitner ikke hele skapelses- og verdensordningen om en Gud som er god?
Jeg blir spurt om å ta med kaffe til møtet på bedehuset, og gleder meg over muligheten til å være sammen med lemmene i Kristi legeme etter at vi sammen har lyttet og fått ta del i Herrens frelsende ord.
Jeg får bruke tid sammen med verdens herligste dame i 80-årene, mens hun lærer meg gode kokkekunster og tryller fram den lekreste kaffemat til møte. Ikke bare får jeg vært sammen med Mormor og får GLEDET meg over det, men jeg får også kunnskap som kanskje kan brukes til å glede og velsigne andre. Nei, det er stort!

Diffuse greier dette her, og kanskje upassende for en blogg. Men jeg skuer inn i den himmelske åpenbaring, uten at jeg klarer å beskrive det fullt ut. For nå ser vi som i et speil, i en gåte. Men èn dag skal vi se ansikt til ansikt! Nå kjenner vi stykkevis, men en gang skal vi kjenne fullt ut! (1. Kor 13,12)
Jeg har fått se noen flere slike stykker i det siste, og er nødt til å dele det, selv om jeg ikke klarer å forklare fullt ut!

Hvis du ikke har fått se Kristi herlighet kan jeg forklare deg grunnen:
Denne hemmelighet har vært skjult fra evighet av og gjennom alle slekter, nå er den blitt åpenbaret for hans hellige. For dem ville Gud kunngjøre hvor rik på herlighet denne hemmelighet er blant hedningefolkene, det er: Kristus i dere, håpet om herlighet. (Kol 1,26-27)
Jesus sa at en må bli født på ny for å se Guds rike, for bare det som er født av ånd, er ånd. I den lille bibelen forklarer han det enkelt:
For så har Gud elsket verden at han gav sin sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. – En stor hemmelighet! Herre, måtte vi få gripe mer av den!

According til forrige innlegg, jeg aner ikke om du som leser, hvis du har giddet å lese alt, forstår noe av dette, eller hvilke tanker du har om det jeg skriver. Jeg lever ikke i en evigvarende rosaboble av livsglede og herlighet, men jeg har fått se noen flere stykker av Kristi store hemmelighet – og hans hemmelighet er frelsende, frisettende og livgivende. Da må jeg iallefall PRØVE å dele det med andre! Og dette leder meg inn på enda en ny takknemlighetsrekke, fordi JEG SKAL SNART PÅ DTS! I det jeg får se mer av hvem Jesus er og hva han har gjort for meg, får jeg større behov for å dele, og dermed større behov for å få se mer av Jesus, så se dypere inn i hemmeligheten, slik at jeg kan få gi det videre. Et halvt år på en skole som trener disipler må være lurt, iallefall takker jeg Gud for at han ledet meg til dette. Men mer om DTS kommer nok etterhvert :)

Så, la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss,
med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den glede som ventet ham les han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone.
Ja, gi akt på ham! (Hep. 12,1-3b)

Jeg må bli flinkere til å ta bilder, men jeg slenger inn de få jeg har fra den siste herlige uken :)

Været i nord var ubeskrivelig, ikke minst for en stakkars vind- og regnvant rogalending, og jeg forelsket meg på nytt i denne salige landsdelen :) Lørdag gikk vi 2-3 timers fjelltur opp fjellheisen – fikk overblikk over Tromsøya og fikk beskuet en bit av himmelsk skjønnhet.

Himmelsk herlighet – både maten, aktiviteten og dama :)

- Tre timer, og jeg skal hjem å sove! :)

Det filosofiske hjørnet (advarsel - sånne innlegg e ofte lange!)

2011-09-14T05:25:00.001-07:00

Alright. Eg har havna på ein flyplass (utsette du deg for Nord-Norge, risikere du å se nødvendigheten av flerne turer), og nå har eg endelig fått muligheten te å blogge, eller rettere sagt, ta opp tråden fra forrige gang eg hadde noen minutt.

Altså. Eg har hatt et opphold i blogging som har vært lenger enn langt, og eg har egentlig hatt flerne grunner til det. Det HAR skjedd veldig mye, og dermed vært lite tid til diverse, men samtidig har eg brukt litt tid på å tenke gjennom dette med blogging. Nå i det siste har eg brukt ein del tid på å finne noen smarte formuleringer for de tankene eg har komt fram til. Vett ikkje kor mye vedogt (obs! Vedogt = Rennesøysk, betyr lurt, smart, fornuftig) eg har komt fram til, men nå må eg bare komme i gang igjen. Eg har så mye eg har lyst til å skrive om!

Eg har altså komt fram til at eg har lyst til å fortsette å blogge. Men dette med blogging e egentlig ei ganske så sær og til dels etisk problematisk greie. For koffer ønske eg egentlig å ha blogg? Eg har sagt at det e for å holde venner og familie oppdatert når eg e ute i den store verden, og det stemme jo forsåvidt det. Samtidig e ikkje det motivasjonsfaktor stor nok. Far har fått seg iPhone, så videosamtale på FaceTime ska nok få oppdatert opphavet. Og mormor har ikkje Internett og får ikkje lest noen blogg :) men eg har lyst te å blogge av andre grunner enn dette!

Eg kjenne på ei skrivekløe, trang til å dele noen tanker om sorg eller smerte, om livet generelt. Ein blogg som BARE ska være bildedagbok-oppdateringsblogg blir fort ei "deling-av-kule-opplevelser"-greie, og kor oppbyggende for menneskeheten e liksom det? (kall meg gjerne naiv, men eg tror at all min tid e gitt av Gud for å forkynne hans pris). Ein sånn blogg blir fort overfladisk og uærlig fordi ein bare beskrive the bright side of life. På en annen side, kor mye ska ein dele uten at det blir for mye? Internettverden trenge verken spre sladder om livet mitt eller å fungere som min psykolog, til beskuelse for heile verden.
Å kor mye handle egentlig om oppmerksomhet?
Et eksempel:

Eg havna innpå bloggen til ein sånn rosablogger, ei av disse jentene som har oppretta ein blogg, skapt seg et bloggimage og blitt superkjendis. Elska for sine skriverier og bilder, for sine rosa-aktige bobleliv med kjendisstatus, sminke, moter, drømmer og hjerteutblåsninger.
Innlegget eg leste vise tydelig ka problemstillinger som kan dukke opp når ein blogge. Jentå, ei ganske pen, men normaltutseende jenta, klagte ut sin nød om dagsformen i forhold til egen kropp. Ein downperiode førte til joggeturer dag itte dag, uten at hu syntes det gav resultater verken på vektå eller på selvbildet. Reaksjonene og kommentarene va som venta både mange og forskjellige, noen oppmuntra heftig til å ikkje gi det opp å få bort litt ekstra magefett, mens mange andre kritiserte kraftig.

Nå kan ein nok meine mye om sånne typer blogger og innlegg, men eg syns det illustrerte litt bra det eg har måtte tenke gjennom i sommer i forhold til blogging. For denne jentå snakkte nok ærlig om sine følelser i forhold til seg sjøl, og ville då vært ganske hyklerisk om hu blogga som om selvbildet konstant va på topp, bare fordi hu e kjendis. Ingen realistisk framstilling av livet, og noe av grunnen te at disse bloggerne blir så e populære, e nok nettopp at di skildre ein faktisk virkelighet, om enn litt rosa. Samtidig e det heilt forståelig at innlegget møte mye kritikk, fordi jentå sende jo ut signaler te alle som e LITT over "size zero", om at DI bør iallefall komme seg ut på joggetur å kutte ut sjokoladen. Og kor mye handle egentlig om ærlighet framfor rop om bemerksomhet?

Der finnes noen sånne caser å forholde seg te. Dokk ska forhåpentligvis sleppe å hørre så mye om vektproblemer og kropp, men greiå e litt at det e vanskelig å forholde seg te sannhet på internett. Jesus va full av nåde og sannhet, og når det e i Han eg leve og e til, e dette mitt ønske framfor alt. Men å opptre som et sant og HEILT menneske, med alle tanker, følelser, evner og egenskaper, og samtidig opptre i kjærlighet til et hav av lesere/nester, kan absolutt beskrives som vanskelig. Men eg ønske ikkje å gi opp drømmer av den grunn :)

Nå tar eg altså opp tråden litt på nytt. Om ei uke sette eg meg på flyet til det store utland, og eg håpe på å få oppdatert ein del. Både for å gi dokk nettopp oppdateringer, men også for sjøl å reflektere over livet; ka eg lære og kordan eg har det. Innlegg proppa med glede og begeistring vil derfor ikkje vær et "se på meg, kor fint eg har det! Håpe dokk overleve hjemma", men heller ei påminning til meg sjøl om å takke Gud for velsignelser, og et ønske om å spre denne gleden og kanskje hjelpe andre til å se Guds storhet som finnes rundt oss.
Skrive eg om sorger vil også det på samme måte være godt meint og skrevet med ein hensikt. I bønn og i tillit vil eg dele MINE tøffe tak, i visshet om at eg har trofaste lesere som står sammen, og på samme tid vil eg stå fram som det heile mennesket eg e. Og bare som et heilt menneske kan eg virkelig beskrive ka Gud lede meg inn i, og koffer eg kan prise hans navn for hans velsignelser.

Eg syns livet e spennende, og framtiå kjenne bare Herren. Eg vett derfor lite eksakt om koss verken bloggen eller livet framover blir, men eg ville bare forklare meg litt, få myldra og tenkt litt over egne tanker om denne bloggen. Mer enn noe annet e mitt hjertes ønske og bønn til Gud at flerne mennesker ska bli frelst, settes i virkelig frihet av Jesus Kristus, og akkurat nå tror eg at interessen og gleden min over å skrive, muligens kan vær mine små hender som Gud velsigne slik at di kan bære frukt. Amen i Jesu navn.

Kjærlig hilsen

Margunn

Glede!

2011-09-01T15:26:00.001-07:00

"Det bob-bob-bob-bob-bobler inni meg!"
Og hvis du gir meg litt tid, så ska eg snart ta meg tid til det blogginnlegget eg har klødd i fingrene etter og gleda meg til å skrive i mange uker, men det e bare det at døgnet har for så altfor og utrolig få timer... Men SNART ska eg skrive!
Og, then I'll tell you why!

God helg! :)

Oppskrift på ein fin dag!

2011-07-06T15:01:00.000-07:00

Sjøl om sommerværet svikte som bare det, og eg ikkje kan legge meg flat med ei bok på kaien når eg har fridager, e sommerferie og skolefri absolutt ikkje å forakte.

Bildemoduset mitt har visst tatt litt ferie sammen med skolen, så eg har ingen bilder å visa te, men her komme iallefall oppskriften på koss ein onsdag med fri kan bli ein heilt tipptopp sommerferiedag:

Eg...

Sov litt lenger enn vanlig (dvs, ein smule lenger enn ti)

Tok ein dose bibel- og morgenbønn - "Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti"

Spiste frokost ved lunsjtider hos Ellinor, som eg ikkje hadde sett på aldri den tid; fikk oppdatert, prata og ledd

Stakk innom Mormor og fikk kaffi og jordbær på terrassen, og fikk treffe igjen et søskenbarn som tilfeldigvis e der med si herlige et par år-gamle datter - ennå ei som eg ikkje hadde sett på flerne måneder

Sykla til Vikevåg i pøsregn (kunne godt vært sløyfa ifht at dette sko være ein perfekt sommerdag) og gikk til Pilå med Monica, og fikk tatt igjen år uten oppdatering. Regnet va forsvunne og utsikten fantastisk!

Kom hjem akkurat idet ein herlig middag blei satt på bordet, og fikk prata og drukke litt kaffi med mor og far

Har hatt ein strålande kveld sammen med herlige venner eg ser litt for lite, drokke kaffi og spist is på vakre Riska, og bare nydt livet

- Eg har rusta opp til jobb i mårå! :)

Sommerferie!

2011-07-02T15:18:00.000-07:00

Tid e et fascinerande begrep. Eg slutte aldri å bli overraska over denne greiå, noen ganger går an seint, mens andre (og for det aller aller meste i mitt tilfelle) går an fort. For fort. Som nå.

Det e sommerferie og eg finne plutselig ut at dagene ryke, nesten bare passere, mens eg sjøl e i ein slags ventetilstand som bare ser fram til at det virkelig ska begynne. Til solå komme, og eg ska ta ei bok med til sjøen ein vakker fridag, og drikke kaffi og nyte sommerferie. I underbevisstheten har eg tenkt sånn si eg kom hjem, at eg glede meg te sommerferien komme, på skikkelig liksom. Te alt det kjekke. Te alt det som e sommer.

Plutselig innser eg noe. Hey! Stopp opp, tenk itte! Ka har du egentlig gjort di to ukene du har vært hjemme? For sjøl om det har gått i ett, så har det jammen vært utrolig mange herlige sommerglimt. Midt mellom jobb og turer og alle snu-om-i-en-fart-ene hjemme, som forsåvidt e ting å takke for bare det - eg har fått tidenes drømmejobb, får vært ute på tur ca kver dag og eg eelske at eg ikkje sitte å lure på ka eg ska finna på for eg kjeede meg - så har der vært sommerlige velsignelser rundt kver ein sving.

... Som å ligge utfor hytteveggen i Mandal med mor i timevis å bare lese i steikende sol. Eller å spise delicious grillmat med heile den herlige familiegjengen etter at de andre kom fra dagens golfrunde.

... Som å stikke nerom mormor midt på dagen med mor på ein tirsdag begge hadde fri, for å plukke henne opp til ein bytur. Me fant na midt i kaffipannekakesteiking og måtte ta ein drop-in kaffipause med nydelig nystekt kaffimat før me dro. Byturen bøy både på herlig middag og kaffi ute, etterfulgt av kjøp av jordbær på vei hjem. Høytidsdager av di sjeldne.

... Som at eg kom hjem fra ein tur til Knott med mor, og plutselig stod Ingrid Malde i dørå. Samtaler på sånne happeninger får ein egen kvalitet.

... Som at eg va ei helg på Jørpeland sammen med ein svær skare Tryggheimsfolk, til grilling, spill og fantastiske oppdateringer og gjenforeninger.

... Som at eg har spist frokost hos Mormor allerede x antall ganger. Med EGG kver gang, enten det e søndag eller tirsdag :)

... Som at eg har gått over heia til jobb. DET e sommer det!

Nei, nå ska eg snart slutte og gå å legge meg. Men Bibelen seie at me bør lære oss å telle våre dager. Eg trur på ingen måte at det e ein dum idè, for når eg bare stoppe opp ein sjelden gang innimellom for å telle mine velsignelser, så e der så uendelig mange at eg komme aldri i mål.

"Jeg løfter mine øyne opp til fjellene. Hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer i fra Herren, himmelens og jordens skaper."

Takk store, himmelske Far!

Herlig travle tider!

2011-06-20T04:12:00.000-07:00

Livet e travelt igjen. Eg like det! :)

Siste ukå i nord va ubeskrivelig fantastisk. Midnattssol og sommervær, kjekke folk og utallige kule opplevelser. Dagene va så fylt av program at blogging har vært langt nere på prioriteringslistå. Det va så vidt eg kom meg ut av internatrommet i tide :)

Å komma hjem va mer herlig enn eg hadde forestilt meg, og også her har det gått i ett til nå. Bagene står ganske uutpakka, men eg har truffe igjen ein herlig skare venner og familie, og bare nyte at eg e hjemme for mange ukers tid.

Eg skal blogge hvis eg får skrivetrang, noe eg nok komme til å få, men har ikkje tenkt å la blogging bli et av mine prioriterte mål framover. So little time, so much to do! Men det e bare te å følge med hvis du vil! :)

Slenge innpå noen bilder fra siste ukå i nord. I stikkordsform har eg fått være med på dette:
Vardenturer i midnattssol
Kjøretur Senja rundt, med grilling og beachvolley på Ersfjordstrand og besøk på berømte Husøy
Bibelgruppeavslutning med grilling og kubb i Senja Familiepark
Fisketur med kjekke klassekamerater hos selve læreren, og møljespising av fisken etterpå :)
Lunsjdater med gode venninner
Klasseavslutning med kakespising, taler, grilling og strandliv

For et velsigna liv!

00.30

Kubb i Senja Familiepark

Senja!

Turist i eget land :)

Ersfjordstrand

Husøy!

Been there, done that :)

Overraskelses-klasseavslutning med kaker og taler :)

Grilling i Henriksstøa

Eksamen e' kje så verst ;)

2011-06-08T15:44:00.001-07:00

Ein heil dags intens og dødelig frustrerande lesing. Klokkå 11 titta solå fram og eg syns det va så veldig veldig velfortjent. Eg kledde på meg joggeskonå, og her sitte eg og fryyyde meg øve annerledesdager og spontane herligheter.

Invitasjonen te ei langhelg i nord står fortsatt ved lag, eg blir her ei uka te. Då kan DU og oppleva någe så fantastisk som å sitta oppe på Varden kl 00.30, og se ei sol og et landskap som stråle uten like, mens gjøken synge i det fjerne!

...en tid til å le... :D

En tid til å gråte...

2011-06-08T03:15:00.001-07:00

Kjære Gud.

Heilt siden me slutta med stjernesidene i 4. klasse har eg prøvd å fortelle deg at matte ikkje akkurat e mitt favorittfag. Ja, eg tror faktisk eg har presisert ganske tydelig at det e verre enn di fleste andre fag. Då hadde det jo vært litt greit å slippe å trekkes opp i matte hver eineste gang det e trekkeksamen...

Nå ber eg bare om at gråtetiden overleves og at gledens tid dukke opp kl 14 på fredag. Mitt liv e i dine hender...

Amen.

Ha ein fin dag - håpe du gjør kjekkere ting enn meg ;)

Fint vær og sosialt liv!

2011-06-06T13:39:00.001-07:00

Eg tror eg ska begynne å be oftere om fint vær. Utrolig kan det kan gjør. Ikkje bare har eg kost meg aleine i sola i dag, men eg har også fått litt etterlengta sosialt liv tilbake. Helga va som sagt heilt flott som an va, med ca null annet sosialt enn treningsinstruktøren og medtrenere på Friskhuset, men det blir likevel nok i lengden. Dagen i dag har vært ubeskrivelig bra. Takk Gud :)

06.30 våkna eg av at sola strålte inn vinduet. Gjøremålene va gjort på ein-to-tre – klær va bretta, badet vaska og rommet støvsuga før klokka va 9. Minn meg på å takke Mor for at hu te tider har hatt støv på hjernen, kanskje har eg arva litt husmoreffektivitet likevel :)

Eg pakka ein sekk med niste, Bibel og ei bok og gikk ned i “fjæra” som dei seie her. Fant meg ein fin plass for meg sjøl og bare nøyt livet og skaperverket. Etter ei stund gikk eg tilbake til Nordborg, heiv meg i treningsklær, dvs SINGLET, og fikk ein temmelig fantastisk tur til Varden. Borte va snøen, himmelen va blå og livet va skjønt :)

I kveld har me vært hos Susanne i Sørreisa, 7 jenter i klassen og grilla. Grilling, jordbær og kubb – sommeren e her! :) Og TAKK for det!

Ganske så mye mer fornøyd i dag enn aleine i regnet og gråvært i helga :)

Ja, det e utrolig ka me får gjort når der e fint vær ;)

Tror ikkje jenter e skapt til å være grillmestre…Men det gikk! :)

Kem hadde trudd eg sko få SÅ kjekke klassevenninner når eg valgte å ta påbygg langt oppi gokk? :)

Superklar for muntlig melding i mårå, tvitvi!

Glede med meg sjøl

2011-06-05T05:30:00.001-07:00

(OBS! Dette e ikkje et selvtillitsinnlegg, sjøl om eg godt kunne laga det etter ei uke i Tyrkia. Trenge du ein stor dose selvtillt – ta deg ei uke med soling og shopping i Tyrkia. Hvis du e jente vel og merke ;))

Men nå skal eg egentlig skrive om helga. Ganske merkelig helg, ganske ulik sånn eg pleie ha det, ikkje akkurat sånn eg ønske å ha det mange ganger, men likevel; helga har vært flott! :)

Me kom hjem fredag morgen etter ei natt på reise. Tross iherdig planlegging for å få nok søvn den natta + at flyturen skulle gå fort – eg sov ikkje et knust heile turen. Flyturen va dermed lang nok, og mangelen på søvn va stor når me kom til Norge. Jammen flaks eg hadde ei rolig helg i møte :) Siden me bor på ein plass som Finnsnes, måtte me vente i Tromsø fra 9-14.00 før båten gikk. Men det va fint det og, me parkerte oss på ein kafe på Nerstranda og spiste lunsj/middag kl 10.00. Ganske spesielt. Ida va i byen, så me tok ein is på samme kafe seinere. Bedre is ska du leite lenge etter :)

Fjellheim hadde litt for fullt program denne helga til at det passa bra for meg å være der. Eg reiste til Nordborg, der internatet i utgangspunktet e stengt pga langhelg. Ganske ok at heile internatet e kun for meg sjøl; eg har vaska klær og laga litt mat i ro og fred. Likevel e det temmelig spesielt å ikkje ha sett et menneske heile helga nesten.. Men på fredag la eg meg klokka 8 og sov til halv 1 på lørdag! Eg syns egentlig det va superstusselig å skulle være her aleine ei heil helg, men gadd ikkje ta initiativ til å finne på noe heller. Resultatet eg sitte igjen med e ei særdeles herlige helg! :)

To dager med soving til over 12, det e sjeldenheter i mitt liv. Lørdagskvelden nøyt et min egenkomponerte gode middag og fikk lest ut den 500 sider lange boka eg begynte på rett før Tyrkia. Dette e altså den andre tingen som har gjort helga så bra; leselysten e tilbake. De siste tre årene har eg nesten ikkje hatt roen til å lese noe, og det har vært savna. Nå har både sove- og lesehjertet mitt bevist sin plass, og det e eg svært takknemlig for :)

Ei slik helg e altså ikkje å forakte. Og når sant skal sies; det va jo egentlig sånne planer eg hadde for året på Nordborg. Eg hadde kriseplaner for et år med lite folk og små forhold; eg skulle sove, lage mat, trene og lese. At eg nå har nytt EI sånnei helg må vel sies å være ein del av avslutningen på dette året :)

Men nok plapr. Eg har ei bildesky Tyrkiavenninne, men legge ut noen bilder likevel (sjøl om hu kanskje blir litt sur..:))

Og forresten. Neste helg e det regionårsmøte på Fjellheim. Masse folk, god mat, møter, kaffi, bibeltimer, sang, mer kaffi, mer prat og henging med kjekke folk. Eg glede meg!

Det e kje alltid så lett å låse opp dører til hotellrom! :)

Ikkje mindre enn tre kinamiddager! Mm.. Siste kvelden hadde me sjarmert servitøren så mye at han kjøpte roser til oss, av roseselgeren som kom innom restauranten. Nice :)

“Strawberry daiquiri without alcohol please.” “Without alcohol????” “Yes, please, that’s what I said” :)

Vår kule bodyguard, beachrestauranteier og venn. Selvtillitsdoser i massevis: “Har det bra søta? Hvordan går det søta?”

Siste kveld spanderte han til og med dessert! :) Thank you!

Superklar for sisteinnspurt med muntlig eksamen ein eller annen av de 9 neste dagene :)

Luksusdager.

2011-05-28T06:04:00.000-07:00

Ganske spontant, men perfekt tima. Plutselig havna eg i Tyrkia sammen med Mariell i klassen min, noen velfortjente avslappende dager mellom eksamenene :)

Varme, hotell paa strandaa, tyrkısk bad, boeker, sol, musıkk, god mat og prat. For ein velsıgnelse!

Ja, dette va bare ein rapport fra Side :)

VARDEN! :D

2011-05-21T07:09:00.001-07:00

Eg tenkte eg måtte se kor langt eg kom, og jammen kunne eg gå heilt te topps! Noen snøgjennomganger her og der gjorde ingenting :) Oh joy! Midnattssol og Vardenturer framover, for noen fantastiske avslutningsuker det blir :D

Soon to be done!

2011-05-20T14:34:00.001-07:00

17. mai og russetid er vel overstått, og det same er nynorsken. Førstkommande onsdag har eg skriftleg eksamen i matte i staden, og det vil med andre ord seie at standpunktkarakter i nynorsk er satt. Eg er nøgd og rettar ein takk til bloggen som har gjeve meg nynorskpraktisering når eg såvidt huska at det heiter “eg” i staden for “jeg”.

Eg feira 17. mai med ei langhelg i Tromsø. Sjeldan varm sommartemperatur dei tre første dagene, og me nøyt ungdomsmøte i friluft, kviletur og livsnyting i Telegrafbukta, bibelgruppe, sol, spel og lesing ute. Sjølve 17. var derimot kald, men det fantastisk kjekke toget med heiarop utan like, og ein storvegs underhaldningskveld etterpå, toppa alt likevel.

No er enda tre skuledagar (blant dei aller siste normale som er igjen) til ende, og eg gler meg over at det nærmar seg slutten. Kjenner det er flott å vere ferdig med 13 års skulegang, samstundes som året i Nord har vore meir fantastisk enn eg nokon gong kunne forestilt meg. Enda dukkar det stadig opp nye gleder og herlege nye menneske, som gjer at eg takkar Gud for dette året som vart så annleis enn eg planla. Det vert difor spesielt å sette seg på flyet sørover 16. juni, og som Mormor sa det i påsken; “ja, då ska du liksom ikkje reisa opp igjen, det e jo litt rart å tenka på”. Likevel har eg stor tru på at turane nordover igjen vert mange, og det gleder eg meg over :) Spanande er det å leve eit liv i Guds hender.

Eg tok iallefall to knutar :) Mattetime under pulten slo an!

I DAG er den offisielle midnattsol-dagen. Typisk nok er det overskya, men eg kjenner likevel at bilete som DETTE viser kor fantastisk det er her no. Eg tok det i 12-tida sist fredag kveld – kor herleg er det ikkje å kunne gå tur i solskinn til over midnatt?

Ungdomsmøte som ser slik ut, med lek og moro etterpå, det gjorde at me rogalendingar i nord mest smelta, og lurte på om me faktisk måtte vurdere studier i Tromsø likevel…

Flotte menneske!

- Det var nokre små glimt frå korleis dagane går her oppe. Eigentleg ganske flott! :) I dag ankom rogalendingar på besøk til Fjellheim, så eg reiser dit i morgon igjen. Kor mykje artig som skjer!

Og forresten. Eg nemnte at nynorskkarakter er satt. Eg seier dermed takk til nynorskblogg, og slår over på dialekt. Men det har vore mange koselege skrivestunder, så takk til Ivar Aasen som skaffa oss eit nytt norsk språk.

Ha ei fin helg! :)

Livet er herlig, livet er bra!

2011-05-13T11:26:00.001-07:00

Mor sa at forrige innlegg var så miserabelt ut at eg berre på fikse på det før eg drar til Tromsø i morgon.

Eg har det nemleg heilt topp, litt vondt i hovudet sjølv om søvnen dei siste nettene har vore optimal, men det kan eg leve med. Men sommar og sol, herleg grilling med klassen, bibelgruppe, fredagskos på internatet med kjekke jenter og Tromsølanghelg i morgon – herleg! :)

Ha ei nydeleg 17. mai feiring!

Russeknute: Grill i hagen til ein lærar. At læraren stiller med grill, madrasser på terrassen og DETTE er noko eg vil kalle luksus!

- Nord-Noreg er eigentleg ikkje å forakte :)

L-e-i

2011-05-10T12:52:00.001-07:00

Eg vil blogge, men har ingenting å skrive om. Eg vil finne på noko kjekt, men har verken idear eller krefter. Eg var så trøytt på skulen at eg måtte kvile etter middag. Eg gidd ikkje gå ut i finværet, for eg kan ikkje gå til Varden. Eg vil vere ute, men gidd ikkje gå på SKI i mai. Eg er lei av å trene inne på treningssenter, men har endå mindre lyst til å jogge på asfalt. Eg gidd ikkje sole meg HER, for eg ynskte eg var heime på terrassen, med solstol og utan uvelkomne gjester som tilskodarar. Eg skulle ynskt meg å gå i kjøleskapet og funne noko godt, og åte middag med familie. Eg skulle ynskt eg kunne søke tilflukt hjå ei bestemor når alt eg treng er sosial avkobling utan å trengje å seie noko.

Eg er rett og slett litt sliten. Men kanskje dette berre er typiske symptom på ein elev som har gått 13 år på skule og berre har eit fåtal skuledagar igjen. Og som har budd på internat i tre år minus 37 dagar. Og så er det vel faktisk ei tid for alt.

(eg har det eigentleg ganske greit, eg er berre ikkje særs nøgd med ein tilstand kor søvnbehovet er stort, og engasjementet lite. Mor pleier å seie at "men d e jo kje så løye d, at du og har d sånn av og te." Kanskje det er noko i det :))

- Margunn

Russetid

2011-05-02T13:12:00.001-07:00

Ein liten oppdatering frå jenta som har fått den røde buksa på. Laudag vart me døypte med grideblod og fisk på kjakane. Nice :)

Aller først: russeknute nr 1; bad før 1. mai! Forfriskande!

Jada, dei veit no å finne sømelege russenavn ;)

Så det er kjekt. I dag sat 4 kule russ ute i sola (ja, for no har vi fint vær her og altså) og laga gymframføring, og plutseleg kom den eine med is og den andre med kamera, slik at dei kunne reklamere for skulen med desse særdeles flotte folka. Så det er ikkje dumt å vere russ! :)

Elles går det i daglegdagse ting som skule, jobb, “nesteårsplanleggjing” og mykje flotte folk.

Her er eit typisk glimt, dette er frå fredag, då hadde me Margunn-og-Sandra-kveld. Og no veit eg at det går an å bake grove kanelsnurrar – ja dei vart faktisk kjempego! :)

Ha ei fin veke!
- Margunn

Fint i nord?

2011-04-28T02:49:00.001-07:00

Eg veit ikkje om de skimtar snøfillene, men kvar gong eg kikkar ut vindauget vert eg overraska. Det kan vere sol, det kan vere regn eller det kan vere snø. Ikkje akkurat slik drøymetilstand som det var for ei veke sidan:

Familietur til Pila dagen etter bryllaupet

Lunsj ute i Kristiansand

Grilling!

Eggekokig ved sjøen med Tante, onkel OJ og mine herlege små syskenbarn

Fadderbarn Kristoffer :)

Verdas mest spory bestemor klar til å starte utesesongen for laurdagsgrauten!

Kva er vel betre enn dette?

Om det var kjekt å kome tilbake? Joda, fint det. Men eg må seie eg saknar sørleg varme og sol, og gler meg til juni!

Takkevers

2011-04-20T07:42:00.001-07:00

Å, kor eg elskar dette livet
Augneblink på augneblink med glede
Familie, vener, fest og samver
Takk Herre, for alt som du meg gjev

Takk aller mest for nåden
Eit kors, ein død, ei grav
For meg, for at EG skulle leve
I fridom og med Gud som kjærleg far

Påskedagar med ekstra fri og tid
Få roe ned og tenkje over dette
Signing som er ubeskriveleg
I æve vil eg takke deg min Jesus

- Småglimt frå ein til nå fantastisk ferie. Og tenk at sundagane ikkje eingong har byrja! :)

- Margunn

Soon and very soon to be husband and wife!

2011-04-15T13:32:00.000-07:00

Få timar igjen. Juble og glede! Etter ein så og seie perfekt før-dagen-dag, er eg viss på at morgondagen vert storslått. Tilstelling, øving og klargjering har gått som smurt, og kvelden vart avslutta med eit hus fullt av fantastiske menneske i alle aldrar, samla rundt nydeleg middag og god kaffimat. Det er mest så eg byrjar å håpe på å bli gift! ;)

Og brureparet er av største kvalitet, så dette blir bra!

Alt har si tid…

2011-04-12T15:23:00.000-07:00

Ei tid til å le, ei tid til å danse… Dette er dagen som Herren har gjort, la oss fryda oss og gleda oss på den!

Etter skulen i dag var eg først ikkje klar over kor flott alt var. Midt mellom hard jobbing, timelange tentamenar, uendelege innleveringar (ok, eg har vel eigentleg aldri hatt det så heilt gale, eg må berre late litt som av og til), var det plutseleg tid for ein pause. Ein lang pause denne gongen. Med ett kjende eg gledesfryd i det dette gjekk opp for meg, etter ein stk ferdig mattetentamen og eit nynorskresultat som gav CREDS til beinhard jobbing med fleire månadar nynorsk blogging. Sola skein og det var berre til å hive seg rundt.

Velfortent kvil med sol (ingen nemner kva slags sol) før eg fortsette i sola ute med den same vakre musikken på øyra. “Jesus, all I need to know, is that you won’t let me go”.
Tid. Alt har si tid. I dag har det vore tid til å ha GOD tid. Ikkje ein einaste prøve eg burde lest til, ikkje noko eg burde gjort. Halvveis joggetur, halvveis gåtur, berre akkurat det eg kjende eg hadde lyst til, og akkurat så lenge eg ville. Stoppe opp og nyte utsikt, sol og VARME. (Sjølv om eg ikkje kan påberope meg soling på terrassen slik visse Oslo-buar kan vise til på facebook, må eg jammen få seie at eg måtte kaste den ultratynne jakka fordi det var for varmt).

Vel tilbake har me hatt ein fantastisk siste kveld her på Nordborg, perfekt avslutning før ein ferie eg ser fram til.
Svelesteiking, is og sjokoladekake – duka til møte i vår, elevane sin regi. Me song, delte vitnesbyrd og fekk bygga kvarandre opp i trua. Å dele - det er noko vakkert med det ordet.

I morgon sit eg endå ein gong på flyet sørover. Tida til glede ser visst ikkje ut til å vere over med det første. Vår, ingen snø, BRYLLUP og familieauking, slekt og vener, hyttetur, jobbing. Takk Herre!

Varme og vårluft strøymer kanskje ikkje ut or dette bilete, men de skulle bare visst kor nydeleg det var!

Vi har oppdaga at vi har ein superkokk i Svele-steiking. Takk Rebekka! :)

Flotte jenter! Søringar som kjem nordover til hausten – GLED DYKK!

- Margunn

Salighet på jord!

2011-04-03T01:38:00.001-07:00

Innimellom dukkar det opp mindre eller større himmelglimt, ein kan liksom ane litt av kva slags glede det vil bli i Himmelen. Sjølvsagt vil det multipliserast maange gonger i Himmelen, men likevel.

Denne helga har eg fått nokre slike glimt. Og eg dom ikkje hadde ein einaste plan for helga meste!

Fredag etter skulen hadde vi forsåvitt ein liten date nokre jenter i klassen, og eg lærte å lage ekte vårruller. Gøy! Kjempekoseleg, og vi hadde mykje spanande å snakke om. På kvelden var det berre avslapping her på internatet, med Norske Talenter på stova.

Men på LAURDAG, då byrja det. Eg visste det skulle vere ei slags sanghelg på Skoghus, og vart tilbydd å vere med på bibeltimen laurdag morgon. Men så viste det seg at sjåføren min skulle bort, men eg kunne låne bil. Takk og takk, eg manna meg litt opp og trappa inn i dørene på Skoghus. Eg hadde høyrt at det berre var gamlingar der og hadde planar om å forsvinne litt fort. Men det viste seg at der var nokre unge, og blant dei to fantastiske kinesike unge damer som kom til Narvik som misjonærar i haust. Sidan dei fleste på SSSG (http://www.sssg.no/sssg/SSSG_2011.html) faktisk VAR litt oppe i åra, vart eg oppfordra litt til å prate med desse. Fantastiske jenter, fantastiske historiar!

Det endte opp med at vi var på shopping ein runde, spela Ligretto, åt middag på Skoghus. Etter ein kvil kom vil tilbake til nydeleg koldtbord til kvelds, vitnesbyrdkveld, Beat for Beat, bibelquiz, kaffi, kaker og kos.

Eit utruleg varmt miljø, fantastiske vitnesbyrd om Gud, vår Far, mykje latter og mykje interessante samtalar og språkoppfrisking. (Wo shui Norwegian) :)

No har eg ete eit atter nydeleg frukostmåltid på Skoghus og gler meg til møte og konsert med dei 60 flotte sangarane som har stått på og øvd medan vi var på shopping og spela Ligretto :)

Stor er din trofasthet, Herre og Fader,
skiftende skygge når aldri din stil.
Du er den samme, din miskunn er evig,
slik som du var, skal du alltid forbli.

Stor er din trofasthet, stor er din trofasthet,
dag etter dag, ga du nåde på ny.
Himmelske hender gir alt jeg behøver,
trofaste Herre, hos deg har jeg ly.

Tidene skifter med dager og netter,
soler og stjerner har oppmerket gang.
Syng all hans skapning og pris han som styrer,
lov den allmektige Herre med sang.

Nåde for synder, og fred uten like,
mesterens omsorg til støtte og stav.
Styrke for dagen og håp for i morgon,
signing for barnet, som Gud tar seg av.

Stor er din trofasthet, stor er din trofasthet,
dag etter dag, ga du nåde på ny.
Himmelske hender gir alt jeg behøver,
trofaste Herre, hos deg har jeg ly.

Små hendingar - store gleder!

2011-03-31T07:05:00.001-07:00

Ei melding, ei telefonoppringing.

Fryd og glede over venskap som står like sterke etter månadar som tilfeldig har gått utan kontakt!

Takk Herre, for store augeblikk.

- Margunn

"Livet er utruleg, tra-la-la-la-la"

2011-03-27T17:11:00.001-07:00

Stadig vert eg fascinert over kor mykje kjekt å spanande ein faktisk kan oppleve på eit år, spesielt på eit påbyggingsår eg liksom berre "måtte" ta :)

Ein tur til Finnmark var på ingen måtar feil.

Det VAR faktisk øde der oppe, på Karalaks var det blant an to ting vi ikkje kunne sjå: menneske og hus. Lange snøkledde sletter.. Ganske nord-norsk trur eg.. Ekte liksom!

Det første som møtte meg på fredag var trafikkork fordi bilane ikkje kom opp siste veien til Karalaks. Me endte med at me måtte gå den siste kilometeren, og attpåtil til hjelpe og skutte eit par-tre andre bilar. Her var det berre å brette opp armane for både unge og gamle!

Fredagskvelden var eg med på ein ungdomsklubb på misjonshuset i staden for leiren. Kjekt - drøs, mat, andakt og mafia og bøtteleken.

Resten av helga har me hatt det tipptopp på leir. Strålande vær, faktisk sjeldan fint sa dei lokalkjende fordi det var både sky- og vindfritt. 15-16 kjekke ungar, konge ledarteam, leik ute og inne, gode møtestunder og mykje god mat. Eg kjenner meg priviligert :)

Ja, eg har rett og slett hatt det heilt storveis! Og noko av det beste var kanskje den 9 timar lange kjøreturen heim i dag. For ei vakker verd me lever i! Svære vidder, kaffi i Alta, dalar, fjell, øydemark, bebyggjelse, små landhandelbutikkar, single skigåarar, nydelege hytteområder. Absolutt mange inntrykk å ta vare på!

Vi ankom Tromsø 23.30 så no sit eg atter ein gong på Hurtigruta, klar til å hoppe i den gode senga mi rundt klokka 5 i natt. La oss heie på det utanom-det-vanlege liv! :)

- Margunn

Nye eventyr

2011-03-24T08:23:00.001-07:00

Livet er i Nord er som ofte nevnt, på ingen måtar roleg og keisamt slik eg tenkte. Måndag kveld kom det plutseleg vandrande 7 kjekke ungdomar inn i matsalen - Team Walking var klare for nokre dagar på Nordborg.

Teamet frå Skjærgårds music and missionfestival har hatt konsert, seminar og møter med mykje god musikk både i løpet av skuledagane og på kveldstid. Så kvardagane her er det altså ikkje så mange av! :)

I morgon skal eg ut på nye eventyr - NORDOVER! Finnmark og Lakselv, barneleir på Karalaks - det blir bra! :)

Så håpar eg at snøen og stormen ikkje er heilt crazy i morgon slik at både båtar og fly vert innstilt.

- Margunn

Ein vakker dag...

2011-03-21T05:57:00.001-07:00

Mmm. Forandring fryder - ein måndag treng på ingen måtar vere keisam!

Smart som eg er fekk eg gjort OM/OD-jobbing i vinterferien, til glede for både meg og Mormor, og hadde difor dagen i dag til fri disposisjon. I alle fall på-ein-måte-fri, eg har visst nok eit særemne å jobbe med. Men i skrivande stund kjenner eg endeleg at eg har kontroll, så no er det fryd og gammen.

Etter ein nytbar frukost som varte litt lenger enn vanleg, sette eg meg godt til rette med Bibelen i senga ei stund. Tenk at EG liksom berre kan krype opp i fanget på den allmektige Gud og seie "Far, her er eg." og så kan eg berre øse utvmitt hjarta. Og så kan Han tale til meg å lære meg av hans store visdoms kilde.

Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand!
Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette.
Vær ikke vis i egne øyne, frykt Herren og vik fra det onde!
Det skal være helsebot for din kropp og gi ny styrke til dine ben.
Ordspr. 3, 5-8

Eg las ein smule naturfag, rydda litegrann og var ute av døra kvart på ti. Dei som har vore på Finnsnes veit at Amfi-senteret er ein populær stad, så eg tenkte at at om var der når dei opna hadde eg senteret ca for meg sjølv. Men den gong ei, dei gamle stod i kø utanfor apoteket :) Hehe, men eg fekk gjort både det eine og det andre. Bytta noko, kjøpt ein presang og trykka nokre nye sko inn i utvalget. Prisfest-dagar er absolutt ikkje å forakta!

På veg til biblioteket var det plutseleg tid for lunsj og heldigvis hadde eg stappa matpakken i veska. Eg sette meg på ein benk utanfor og nøy Finnsnesvatnet, ro og mat i SOLA :) mmm - DET er vakkert det!

No sit eg på biblå og har altså endeleg fått kontroll på særemnet. Og lucky meg - når nettet på skulen ikkje virkar tar eg iPaden i veska og kan bruke litt sær-tid til å blogge :)

No skal eg til internatet og ete middag. Mmm :)

Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet! Sal 90, 12

- Margunn

Utedag!

2011-03-17T13:54:00.001-07:00

Skidag med skulen er ikkje feil, og absolutt supert når dagens vær er blant det finaste på lenge.

Flotte bakkar, utruleg natur - ein fryd å stå på slalom i Målselv Fjellandsby. Lunsj og appelsin vart nydt ute i sola i bakken, og det var VARMT! :)

Været i dag var faktisk så bra at etter skulen var vi fire jenter som fekk henge oss på ein stk flott lærar og hunden hennar, på langrennski til Storevatn. To timar med ski og bål. Mmm.

Og det beste av alt; om to dagar har VI eit minutt lengre sol enn Oslo, og deretter vert det berre lysare og lysare. Med snø som pleier å liggje iallefall ein månad til har vi altså ein nydeleg skisesong framføre oss (eg trudde snart han var over).

- Margunn

Innleggsproblemer

2011-03-13T09:16:00.000-07:00

Innlegget "Ferieliv" vart publisert seinare enn vanleg, då eg eigentleg posta det på måndag. Veit ikkje heilt kva som skjedde, men det vart iallefall ikkje lagt skikkeleg ut. Difor, det har altså skjedd mykje sidan eg skreiv det.

No har eg vore heime snart ei veke og har det supert. Eg trudde våren var komen heime, men det stemte ikkje heilt Vi har hatt både storm, snø og regn, men i går var det vårstemning når eg gjekk til Bøfjellet etter graut. Nydeleg temperatur, klår himmel og sjø utan bølger. DET er fint det!

Elles har eg jobba, truffe litt vener og vore på møter. Nils Kåre og Wencke e still on the go.
Far har vore i Portugal på den årlege golfturen, så meg, mor og mormor har kosa oss med kaffi og middag. Annbjørg og Øyvind kom heim i dag. Fantastisk oksesteik og mykje kjekk bryllupsprat.

Ferien på Rennesøy har altså vore suksess! :) Ikkje dumt at eg likevel reiste heim - det enkle er ofte det beste.

Ferieliv

2011-03-12T06:30:00.000-08:00

Ferien starta perfekt.
Harstad var ein draum. Eg vart innlosjert saman med Nord-Noreg-teamet, og dei me budde hjå var levande bevis på kristen nestekjærleik. Eg, og teamet, har sjeldan opplevd ein heim kor me opplev så mykje varme og kjærleik, husrom de Lux altså.

Fredag kveld, laurdag og søndag ettermiddag var vi på møte. Wenche Lunde tala, eg song, Kristian vart utnemnt til quiz-man og dei andre leda, opna, hadde barneopplegg. Eg kjende verkeleg at eg fekk sitte ner ved Jesu fører og lytte til hans ord, og det var svært kjekt å treffe den litle forsamlinga på Bethel.

Utanom møtene har vi slappa av, vore på bytur med shopping og frisør, vore på tur i det som til slutt endeleg vart vakkert nordnorsk vær, og ikkje minst åte mykje god mat. Ekteparet me budde hjå hadde ei datter i Harstad og fekk vinterferiebesøk av sonen med familie (som stilig nok bur i Rogaland og viste seg at var litt bekjende av meg), så vi har vore mange rundt bordet. Og maten var av absolutt topp kvalitet, med etterfølgjande nydeleg kaffi-, dessert-, og kosemat. Samtaleemne har det heller ikkje vore mangel på; vi har prata humor, lause og fast, og hatt mange gode åndelege samtalar.

Kjære Harstadværingar: tusen takk for fantastiske dagar og unikt hjarte- og husrom. Takk for gode møter, nydeleg mat og mykje kvalitetstid til drøs, deling av livet med Jesus og livsvisdom.
Kjære team: tusen takk for eg fekk hengje meg på. Eg absolutt diggar dykk!

Natchosen, grauten, lappane, frukosten med varme rundstykke og egg, iskosen, viltgryta, paidesserten... Ubeskriveleg!

Søndag fekk vi faktisk fint ver, og eg fekk ein nydeleg joggetur. Harstad er slettes ikkje nokon stygg by synest eg.

Settlers er aldri feil - og er eit godt middel til å få ein tretimars båttur til å gå FORT!

Når vi kom til Tromsø i 11-tida var Ingjerd klar med pizza. Ho reiste dessverre frå Tromsø tidleg laurdag morgon, men vi fekk ei konge natt i natt, og dag i dag :)

Sove til ett, drikke kaffi og prate lenge, gå tur til Telegrafbukta og slacke på Fjellheim til gutane hadde fiksa kjøttdeig og spagetti etter mykje om og men - alt dette kallar eg ferie!

Ja altså, vi har ikkje BERRE chilla :)

No sit eg på flyet og gler med til å kome heim. Men med ein slik god start på ferien, er eg iallefall viss på at eg har fått samle krefter og slappa skikkelig av før eg skal tilbake på skulen.

"Eller er det vel et menneske iblant dere som vil gi sin sønn en Stein når han ber om brød, eller gi ham en ormbnår han ber om fisk?
Når da dere som er onde, vet å gi deres barn gode gaver, hvor meget mer skal da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som her ham!
Matt. 7, 9-11

GLEDE GLEDE GLEDE!! :D

2011-03-04T04:45:00.001-08:00

Jublande sprang me ut or klasserommet, frie som fuglane. Slik kjedes det iallefall der me vandra ut til EI VEKE FERIE! No skal livet nytast til fulle! Ikkje det at me har det så fælt på skulen, men siste veka har faktisk vore temmeleg heftig. Men jo større ferieglede er det! :)

Eg reiser til Harstad klokka 3 og skal starte ferien med ei storveis helg der. Møter med Wenche Lunde og henge og slappe av med Nord-Norge-teamet. Stormen har stilna på sjøen så eg satsar på at hurtigbåten ikkje er innstilt :) Og no fell snøen, så eg trur eg skal sleppe å tryne på glattholka i dag, det har nemleg vore regn og steinglatt i det siste.
Søndag reiser me til Tromsø og mandag kveld reiser eg heim! :D Så mange dagar med SÅ mykje bra – ja, ferie er absolutt bra! :)

Kjent “henge-med-teamet”-stil :)

Eg satsar på u-snødekt Bøfjell og kvalitetstid med desse to flotte! :)

-------------------

Så må eg nemne gårsdagen, sjøl om det i følgje norsk jantelov kanskje ikkje er slik at me skal snakke så mykje om eigen bursdag.. :) Men EG hadde det så fint i går at eg må skrive litt.

Eg kom til frukost halv 8, og trudde lenge mine trufaste frukost-venninner hadde svikta meg. Heilt til 3 flotte jenter kom syngjande inn med kake og lys. Ei heimelaga lita hjerteforma maripankake med rose og “Margunn 19 år” på, heimelaga nydeleg rosa pannebånd, muffins med lys og kort. Ubeskriveleg! :) (dessverre hadde eg berre mobilkamera akkurat då, og får ikkje lagt bildene over)

Utover dagen hadde eg ein chill dag då me jobba med historieprosjekt og eg var ferdig ganske tidleg. Lang lunsj og litt prøvelesing, så stakk meg, Camilla og Thuv på butikken. Me 3 og Mariell laga taco før me baka kanelbollar og brownies.
Klokka 7 kom klassen på kaffi og kaker, og kaker var det på ingen måte mangel på. 2 i klassen kom med kvar si, og i tillegg til Karoline si hjarteforma hadde og Ida laga overraskingskake og ordna presang.
Me hadde pakkelek, spela alias og drakk kaffi. Seinare kom det nokre andre innom og ville gratulere.

Når eg la meg hadde eg både fått kort og meldingar i fleng. B.a. mor og far sitt som kom i posten, og meldingar på sms og face har strømma inn.
Eg kjenner meg så overvelda takknemleg og rik! Utan ord eigentleg.
Difor vil eg berre seie TAKK til alle som bidro til ein fantastisk dag! Og takk for alle meldingar med varme og gode ord.

- Margunn